Mitt «4. januar-forsett»: Adios til Facebook-appen på mobil!

Eeh, ja, jeg har tidligere skrevet om at jeg kan være litt treig av meg, og dette er vel nok et eksempel på det!

I år hadde jeg ingen planer om å ha noe «nyttårsforsett» – tanken streifet meg ikke engang. Og som jeg også har skrevet om før:

De som går rundt og proklamerer «nytt år, nye muligheter» lurer som regel seg selv.

Skal du endre noe har du 365 dager i året som hver og en av de er akkurat like god for å starte en ny vane som 1. januar.

Hallo, liksom.

Siden 2. juledag har jeg jobbet med egne mål, som forøvrig er et eksempel på nettopp det jeg skriver oppi her.

Men i dag morges var det noe som fikk begeret mitt til å renne over…

Nå var det faen meg nok!

Ja, for denne morgenen begynte som bortimot samtlige har begynt i vel over et år, om ikke flere, nå…

Jeg var gjentatte ganger innpå FB-appen på telefonen som en jævla mindless zombie.

Først for å sjekke varslene.

«Ooh, 5 nye varsler. Så ‘spennende'».

Deretter for å se hva annet som bevegde seg, nedover feeden.

(Noen kaller det ekkokammer. Jeg kaller det torturkammer.)

«Ooh, same old, same old. Så ‘spennende'».

Det aller siste jeg gjorde der var å scrolle som en hodeløs høns (som vanlig) hvor jeg stoppet på en nyhetssak om Erna og nye koronaanbefalinger.

Men det var ikke dét som var problemet…

Problemet var det helvetes kommentarfeltet.

Kommentarfeltet – det mest uhyggelige, polariserende stedet på jord. (Bilde lånt fra NRK.)

Stedet som får frem de verste, mest motbydelige sidene i folk (inkl. meg – SELV OM jeg ikke kommenterer).

Jeg tok meg selv i å reagere kraftig, i hodet, nok en gang, på noe vræl noen hadde vrengt ut av seg, sammen med surt gammelt oppgulp duftende av lørdagens grandis, øl, vodka og tobakk…

Og jeg tok meg selv i å lese andres fortsettelse på det samme vrælet, både folk som var enig i vræl og folk som kom med sitt eget vræl, og jeg gjorde meg klar, med fingeren på avtrekkeren, for nå, NÅ…

…var det like før folk fikk høre mitt vræl òg.

Goes without saying at jeg tok det bedre valget, lot vær å la meg bli dradd ned på neandertalernivået til «bidragsyterne» i sandkassen, lukket appen for siste gang og trykket «avinstaller»…

Og så… stillhet…

O herre jemini så befriende.

Det var som om jeg fikk lukket en TV-kanal som bare sendte støy.

Som har stått på i bakgrunnen og støyet nå i flere år.

Som har stjålet fokuset mitt så til de grader, at jeg i løpet av disse årene ikke har klart å komme i mål med en rekke prosjekter, ideer, ambisjoner, som følge av den helvetes bakgrunnsstøyen som hele tiden står og suser.

Innimellom skulle den ha min oppmerksomhet også. Den sendte ut ekstra store støysignal, gjentatte ganger dag og natt, i form av «varsler».

Kjære dagbok. I en årrekke nå, har jeg vært i et voldelig forhold med Facebook. I dag klarte jeg å bryte ut.

Mitt 4. januarsforsett er at sånn kommer det til å bli fra nå av.

For å være eksakt:

Facebook-appen skal aldri mer installeres på min telefon.

Oppfordrer alle som kjente seg igjen i dette til å gjøre det samme.

Edit 05.01.21, kl. 01:43: Det er svært befriende og jeg kan røpe at kun to ganger i dag har jeg vært innom PC-en og sjekket Facebook. Begge gangene var tidsbruken under 3 minutter. Nesten samtlige varsler var totalt uinteressante. Tiden jeg definitivt hadde kastet bort som en «mindless zombie» i opptil flere timer, har jeg i dag fått brukt til å gjøre målbare, konkrete ting i businessen min!

LIK OG DEL MED DINE ANDRE VENNER PÅ FACEBOOK SOM KANSKJE TRENGER AVVENNING DE O… å faen.

***

PS. Det vil ta tid å venne* seg av med å kunne trykke på Facebook appknappen på mobilen og ikke kunne ta et mageplask inn i den samme gjørma som du er vant til å rulle deg i til daglig… Men faen så digg det er å være ren og.

PS2: *=Ikke legg til Facebook som venn. Husk at du er på avvenning.

PS3: Å fjerne Facebookappen fra telefonen har ingen påvirkning på humoren – den vil være like tørr som før.

PS4: Den suser ganske kraftig, så det skal bli godt å oppgradere til en

PS5.

Tilbakeblikk på 2020 – ble jeg millionær?

Så, et nytt år står endelig foran oss og helvetesåret 2020 er omsider over. Det har uten tvil vært en prøvelse for oss alle, med koronavirus og restriksjoner som har vært knusende for mange av mine gründerkolleger ute i det vide næringsliv.

Jeg tenkte å dele et kjapt innlegg om hvordan det gikk i året som var, for min del.

I fjorårets første innlegg for nøyaktig et år siden, skrev jeg, som en del av mine mål for året:

Jeg skal ta tilbake tronen som bloggeksperten og det skal bli meg folk kommer til når de trenger hjelp til dette – og det å lage en nettside.

Dette målet, det var oppriktig planen da jeg skrev det. Men, så ble jeg tilbudt en jobb og deretter enda en, så fra januar til juli jobbet jeg ved siden av å drive for meg selv.

Jeg valgte å takke ja til disse jobbene av den enkle grunn at jo mer jeg fikk inn, jo mer kunne jeg betale ned på gjelden min (som var nesten en halv million.)

Da jeg kom til slutten av april og hadde drevet Viral’o’Mania i bakgrunnen kontinuerlig, kombinert med å ha en vanlig fulltidsjobb, skjedde det tydeligvis en kjært velkommen og lenge etterlengtet endring i algoritmene til Facebook.

Jeg kunne ikke TRO hva som skjedde…

Plutselig begynte flere av sakene å «ta av» igjen, virkelig ta av – slik de bare hadde gjort i det fantastiske året 2014, etterfulgt av 15 og 16…! I mai tjente jeg penger som gress igjen, på den virale klikkmaskinen min! <3

Høydepunktet kom i oktober da de mangfoldige titalls tusen kronene gikk helt ut av proporsjoner i gangetabellen. Ikke hadde jeg en vanlig jobb lenger og ikke hadde jeg noen verdens behov for det heller. Dette var med å bidra til økt vekst nettopp fordi jeg hadde flere timer i døgnet til å dedikere 100% til Viralomania.

Det er mye mer jeg kunne delt rundt akkurat dette temaet, men siden dette bare er en kort oppsummering av året som gikk, hopper vi videre til neste mål fra fjorårets innlegg:

Jeg setter meg hårete inntektsmål: Jeg skal tjene minimum kr. 50.000 hver måned, men helst over 100.000 (dette må til, skal jeg bli millionær igjen, tross alt.)

Til tross for fantastiske tall kom jeg ikke helt i mål på denne. Det skal også sies at måten jeg tjente pengene på var heller ikke som jeg hadde tenkt. Det meste ble tjent grunnet økt eksponering av viral-innleggene mine, og ikke av å tilby tjenester og produkter.

Men, jeg sier bare som Bon Jovi:

Og for de av dere som er kristne kan vi late som de neste ordene i sangen også er med . Å late som er jo tross alt noe dere er gode på!

Med andre ord: Det har gått riktig vei. Jeg satte meg hårete mål, men du vet hva de sier: For å komme til månen må man sikte mot stjernene! Det er ikke akkurat som at jeg er lei meg og går rundt og griner over at million-målet ikke ble innfridd.

Jeg kom mye lenger enn jeg ville gjort uten et slikt mål. Og nå gjenstår bare litt under halve gjelden i forhold til samme tid i fjor. Det «umulige» har på mange måter skjedd og det er jeg vanvittig glad og takknemlig for.

Og hva med 2021?

Velkommen skal du være og jeg tar deg imot med åpne armer. Jeg har allerede erklært følgende på Facebook:

Har hørt at ting blir hva man gjør det til. Jeg gjør dermed herved 2021 til mitt beste år noensinne. ✨
Godt nyttår til alle jeg kjenner. 🥳🎉

Haha. FaceApp, altså. Mye moro – og en bedre entré, både i filmhistorien og inn i et nytt år, skal man vel lete lenge etter.

Og helt til sist: I år har jeg klarere og mer gjennomtenkte mål enn jeg hadde i fjor. I år skjer det ting. Jeg er i gang med et kurs som kommer i løpet av januar. Mer om dette etter hvert.

Now… Bring me that horizon…!