Vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut…

Dag 7 «undercover» er (for lengst) overstått og jeg kan med trygghet si at jeg nok en gang har fått bekreftet alle grunnene til hvorfor man ikke lenger ønsket en vanlig jobb. Til og med grunner man hadde glemt/fortrengt…

Jeg er IKKE sikker på om jeg orker å holde ut til fredag 28. februar.

I nesten hele dag på jobb har tanken vokst i meg, som den gjorde så voldsomt de siste dagene jeg hadde på en viss Kiwi-butikk i 2007, som var starten på eventyret mitt i online-business-verdenen…

Det kan GODT hende jeg slutter på dagen!

(Selv om jeg helst vil unngå akkurat det!)

Det er helt UFYSELIG å jobbe der jeg er nå. Det er godt mulig at jeg har vært ekstremt uheldig med akkurat de jeg er nødt til å forholde meg mest til, men dette her finner jeg meg faen ikke i.

«Lydighetskurset» går til helvete.

I dag var det like før jeg eksploderte i trynet på Thai-tyrannen!

Å bli kjeftet og «sjefet» rundt som jeg blir av den helvetes Thailand-klubben jeg har havnet i – samt en overstresset produksjonssjef som stresser og hoier og heier og kjefter alle rundt…

Hvis du har NULL verdighet og selvrespekt, elsker å bli behandlet som dritt og kanskje selv er småpsycho nok til å finne glede i å piske andre rundt – da er dette jobben for deg.

Jeg lyser gjerne ut min stilling – dersom noen VIRKELIG skulle være interessert. 😆

Det får da finnes grenser for hva en gjør for penger…

Mitt eneste håp med tanke på å klare å fortsette nå, er hvis jeg havner i en gruppe med ANDRE FOLK neste uke. Blir det samme gjengen igjen, blir det trolig bare én uke på meg i februar.

I’m out.

Det er mange motstridende tanker for og imot både det ene og det andre her. Det er mildt sagt litt av et tankesirkus jeg har rotet meg opp i.

Den tanken som har vokst klarest frem i løpet av kvelden, er den om at hvis jeg er villig til å lide så voldsomt i over 8 timer hver dag (+2 timer i reisevei tilsammen), så …Vel, la meg omformulere den: Jeg ER ikke villig til det. Ikke på lang sikt. Egentlig ikke en dag eller ett sekund lenger enn jeg må.

Det jeg ville frem til var at hvis jeg bruker de samme 8 timene med fokusert effort og innsats i businessen min i stedet, så kan jeg få ekstremt gode resultater der.

Jeg trenger jo for faen ikke en «vanlig» jobb hvis jeg bare jobber litt konsentrert og fokusert med businessen min hver dag.

Grunnen til at jeg har havnet i dette uføret, er at jeg har hatt «for mye» tid til businessen, der langt ifra all tiden faktisk har gått til businessen, men i hodet er man på jobb HELE tiden.

Jeg har havnet i et slags tåkeland når det gjelder konkrete gjøremål hver dag for å holde «hodet over vannet».

Dermed har det føltes som at jeg drukner til tider… 🙁

Hvilken utbetaling får jeg rundt 15. mars hvis jeg klarer å holde ut i en forferdelig jobb i hele februar? Jeg vet ikke nøyaktig, men mellom 20-30.000. Jeg vet det blir mer enn 20 og under 30.

«Jammen, Jesus, Sindre! Det kan jeg klare å dra inn innnen 15. mars – SAMT kontinuerlig (OG VEL SÅ DET) hver måned fremover, med bare LITT konsentrert og fokusert effort!?»

Ja… Jeg har tenkt mye på det i kveld og vet egentlig hva jeg skal gjøre.

Dedikerer jeg meg i 8 timer med intensiv jobbing hver dag, som jeg er villig til å gjøre for denne andre bedriften (til nå), så klarer jeg det!

Og det er tusen ganger mer givende, mer langsiktig smart å gjøre det i EGEN virksomhet.

Gir jeg de 8+2 timene til den andre bedriften hver dag, kommer jeg hjem knust, utkjørt og demotivert og ender gjerne med å sove kontinuerlig til det er på’an igjen neste dag.

Det er hverken SUNT eller SMART.

Ingenting suger ut inspirasjonsjuicen i deg som å ha en vanlig jobb. Motivasjonen DREPES. Samtidig – hvis du klarer å la deg motivere av hvor forferdelig en vanlig jobb er, tar det som en lærdom i «hva jeg IKKE skal tilbake til», så kan faktisk «å ha en vanlig jobb», om enn bare halvannen uke, være akkurat det du trenger.

Frykten, som jeg så allerede som 22-åring, er at hvis man blir for lenge et sånt sted, slukkes gnisten i deg så til de grader at du blir gående, som i et ufrivillig fengsel fordi «det er alt du kjenner til – du har ikke noe annet valg» … til du går av med pensjon.

Og DET er DØDEN.

Best å komme seg ut fortere enn svint, før du blir smittet av basillen!

LANGT dødeligere enn Corona-viruset!

Nå har jeg egentlig bare som mål å «holde ut» uken, i første omgang, så får vi se…

Kanskje jeg bør gi meg selv den beste bursdagsgaven av de alle på fredag den 7. februar?

2 kommentarer til «Vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut…»

  1. Oida! Var egentlig på vei til å skrive at det er kjipt å høre at du har havnet på en så motivasjonsseminar arbeidsplass, MEN samtidig leser jeg jo egentlig fra dette innlegget at det også er tidenes motivasjonsboost for din egen bedrift! Kanskje du egentlig trengte dette sparket bak for virkelig å ta fatt på bedriften og ta nye kvantesprang? For å komme deg ut av hodet og brette opp ermene og gå inn i grunderlivsstilen på ordentlig? Jeg har mange ganger sittet på kontoret på jobb og tenkt at jeg har misunner deg som kan bruke de 8 timene hver dag til å jobbe og utvikle noe eget. Kanskje du skal pine deg litt gjennom den siste tiden for virkelig å kjenne på motivasjonsdrapet som gir motivasjonsgnisten! 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *