Tenk om…

Tenk om Universet ikke er satt opp for å gå imot deg?

Tenk om Gud ikke ønsker deg alt vondt?

Tenk om du ikke er forfulgt av uflaks?

Tenk om de vanskelighetene som ligger foran deg er en gave designet for å styrke din disiplin, styrke, besluttsomhet, drivkraft og ferdigheter, for å forberede deg på et vellykket, suksessfullt og tilfredsstillende liv?

Hva om Universet, Gud og livet faktisk elsker deg og gir deg en enorm mulighet som du sløser bort fordi du er for opptatt med å være «stakkars lille deg»?

Noe å tenke på.

Det eneste nyttårsforsettet du trenger

Jeg vet hvorfor de fleste ikke er der de vil være i livet.

Vi tenker for smått. Og vi handler enda mindre.

Selv når jeg har satt meg «hårete mål»… Så har de ikke vært hårete nok.

De har kanskje virket store og noen ganger uoverkommelige…

Men ofte er de plassert innenfor «min lille boks», som jeg noen ganger ubevisst skaper meg.

Og noen ganger har jeg satt meg feil mål, men det er en annen sak.

Hvordan er det med deg? Er du der du vil være i livet?

Hvis ikke, så er denne kjip å få, men desto mer sant:

Du tenker for smått du og… Du har alltid gjort det…

Det er bare en ukes tid siden nyttår, tiden da alle satte seg mål for å føle seg litt bra med seg selv de første 2,5 dagene.

Vet du hvorfor vi aldri oppnår disse målene?

Det gjør jeg.

Svaret er enkelt.

Vi er fulle av piss.

Vi setter oss hjertefølte lovnader som vi kanskje til og med tror på at vi mener…

Men vi gjør ikke det.

Hvis resultatene i livet ditt ikke er slik du ønsker, er nok det en smertelig åpenbar (og litt irriterende) påminnelse om at dette stemmer.

Ser du deg rundt i livet og ikke er tilfreds noe sted; har vekta spunnet helt ut av kontroll, økonomien gått adundas og forholdet skranta…?

Sitter du og lurer i hemmelighet på hvorfor «det går så lett» for andre, men alt er så vanskelig for deg?

Slik har jeg hatt det flere ganger. Jeg har følt det akkurat sånn.

Men sannheten er at det ikke var vanskeligere for meg. Jeg gjorde bare ikke nok av det som trengtes – det som skulle til.

Fokuset har vært splittet.

Har jeg prøvd å gå ordentlig inn i noe, har jeg fort blitt overveldet over hvor omfattende det skal være å mestre alle aspekter av whatever-jeg-prøver-på.

Jeg har løyet til meg selv mer enn én gang om hvor mye innsats jeg faktisk har lagt i noe. Og jeg har trodd på det.

Altfor ofte har denne «innsatsen» først og fremst vært lagt i å prøve å forstå hvordan nøyaktig noe fungerer.

Alle skruene, boltene og funksjonene for å holde maskineriet i gang.

Hvordan nøyaktig jeg skal ta den muligheten og gjøre den til en suksess; en levbar business.

Hvordan nøyaktig de tekniske detaljene fungerer.

Det er vanvittig mye som skal skjønnes og være «på plass» mentalt, før jeg kan gå helhjertet inn i noe, med full (genuin) tro på at dette er veien å gå.

Men når det skjer, ender det med suksess.

Når det ikke skjer, ender fort med at all tidsbruken for det meste ender opp i det man fint kan kalle «dveling».

Til slutt ebber troen på prosjektet helt ut og vi er klar for neste store idé (når den enn måtte komme).

Sannheten er at du vet i deg selv nøyaktig hvorfor du ikke er der du vil være.

Du føler det i hjertet ditt.

Og du har helt rett.

Du gjør ikke jobben.

Hvis du gjør det… så gjør du det ikke på det nivået du vet du skulle.

Dette vet du allerede.

Men hvert våkne øyeblikk blir i hemmelighet brukt på å søke etter en raskere/lettere måte – og DET er hvorfor du bare står og spinner hjulene.

Så i år lager du deg et nytt forsett:

Ikke vær full av piss.

Spesielt ikke overfor deg selv.

Står du overfor et valg med to alternativer, velg det vanskeligste.

Alt annet vil falle på plass.

Sindre reagerer på PC-kameraet

I dag er en sånn utrolig irriterende dag hvor jeg har jobbet så og si i strekk i over 12 timer, men fått veldig lite resultat for det.

Mesteparten av dagen har gått til å sette seg inn i et videoredigeringsprogram jeg investerte i i fjor vår.

Meningen var i dag at jeg skulle poste min vørste vlog. Altså video-blogg. Den skulle være en «compilation» av 3 individuelle videoer:

  1. Den første videoen var en slags «test»/reaksjon på PC-kameraet, som man skulle tro to huleboere fra steinalderen hadde installert på (denne nye) PC-en for 20 år siden. (Denne videoen kan du se under.)
  2. Den andre videoen var tatt opp med mobilkameraet for å sammenligne kvaliteten – mobilkameraet vant overlegent i krystallklar HD, noe ikke dette j**la PC-kameraet på langt nær har.
  3. Den tredje var egentlig helt overflødig, dog litt morsom (kanskje den morsomste av de alle), der jeg hadde innsett at håret mitt trengte en dusj og jeg viste frem den nye USB-lighteren jeg fikk til jul.  😆

Men de to siste får dere klare dere uten, kjære lesere.

Planen var nemlig at jeg skulle legge til undertekster på alle 3 (alle tre skulle som sagt være i en og samme video), men timingen på undertekstene forflyttet seg for hver gang jeg spilte av videoen på nytt, og det var rett og slett ikke bare tungvint men komplett umulig å jobbe med det programmet.

Dette kostet meg mange timer og bidro til mye frustrasjon i dag.

Hvis noen kan anbefale meg et brukbart og enkelt videoredigeringsprogram (gjerne noe som er gratis, men hvis det er betalt er det også interessant, så lenge det er verdt det!), så legg igjen en kommentar da, vel.

Gjerne et som fikser både flere videoer i én, undertekster (og valgmuligheter på hvordan disse skal se ut), overganger, kan mute lyden og gjøre alle tenkelige audio-innstillinger. 🙂

Her er da reaksjonen min på det storslåtte innebygde kameraet, på denne ellers veldig flotte laptopen med gode spesifikasjoner:

Som du ser, er kvaliteten helt formidabel, ikke sant?  😳

Det er litt dumt, for jeg hadde egentlig tenkt å lage en del videoer der jeg så for meg at laptopkameraet kunne vært greit å bruke. Nå er dette helt uaktuelt, men heldigvis har jeg jo fortsatt  mobilkameraet, så videoer blir det nok uansett.

Anyway, helt på trynet kan vi i hvert fall trygt konkludere med at Asus’ innebygde laptopkamera definitivt er.

Det fikk meg attpåtil til å høres ut som en østlending fra beste vestkant…

Jeg er jo bergenser…  🙄

😀

Endelig ny laptop!

I dag er en gledens dag!

6. januar 2020 og endelig er den nye laptopen kommet!

Nå satser jeg på at det blir lettere og mindre frustrerende å komme med nytt innhold fremover.

Når jeg har vært på besøk hos mamma de siste årene (her er jeg relativt ofte, inkludert i skrivende øyeblikk) har jeg ikke hatt noen egen laptop å jobbe fra. Dette har medført at jeg måtte låne den gamle hennes, som hun fikk av meg i desember 2012… For å si det sånn, den har ikke tålt tidens tann så altfor godt.

Stadig vekk å måtte vente alt fra 30 sekunder til mangfoldige minutter på de helt enkleste, mest basice ting, som å skifte fane, vente på at en side skal oppdatere seg, samtidig som muligheten for å jobbe videre fra en annen fane da blir satt på vent fordi det tar 103 minutter for siden jeg var på å «loade»… At ikke den PC-en har blitt slengt i veggen for lenge siden skyldes trolig bare at den er jo mamma sin og det tar seg ikke ut med mine vanligvis altfor utagerende oppførsel når jeg er på besøk hos andre. <3  😳 😀

Ikke bare det, men den vanvittige susingen – det høres nærmest ut som en kraftig støvsuger fra 70-tallet blir slått på hver gang jeg tenker tanken på å gjøre mer enn én ting av gangen… og hvor varm den blir!??!? Er det 1GB minne på denne driten eller?!

Det har vært en motivasjonskiller ved flere anledninger, det kan trygt sies. Mamma har for lengst fått seg en ny PC som fungerer mye bedre og raskere enn den jeg snakker om nå. Den var god i sin tid – 2012, kanskje 13… Men nå er det på tide å si «hasta la vista, baby» til denne 5kg gamle traveren.

Dette innlegget blir skrevet på den gamle, som et «siste minne» og farvel fra meg – forhåpentligvis for alltid.

På artikkelbildet er jeg bare såvidt i gang med å konfigurere Windows 10 på den nye. Alt er nå klappet og klart til å ta den ordentlig i bruk. 🙂

Det er rart å tenke på at det er ganske nøyaktig 11 år siden jeg prøvde meg på en overgang til Mac! Det skjedde 2. januar 2009. I begynnelsen var jeg ganske fornøyd med den, selv om ting var annerledes enn på PC, men etter hvert syntes jeg det bare ble mer og mer tydelig hvor vanskelig og irriterende den var å forholde seg til i forhold til PC… Så jeg gikk ganske fort over igjen til det.

Gjennom hele denne tiden har jeg hatt stasjonære PC-er (den samme nå i veldig mange år, men den fungerer helt ypperlig enda.) Etter at to laptoper på rad ble ødelagt altfor fort i storhetstiden min på Viralomania, 2014, 15 og 16, sa det stopp og jeg tenkte at nok fikk være nok.

«Jeg fortjener ikke en laptop!»

Dermed har jeg altså gått uten siden 2016. Det er nesten 4 år. Så nå skal det bli andre boller!

As for hvilken laptop jeg gikk for: Det er en Asus Zenbook 13 UX331FN 13″ FHD. Jeg fikk tak i den til noe nedsatt pris hos Komplett (fra 9490,- til 8490,-). Den har de to viktigste egenskapene jeg ser etter, etter at jeg ble godt vant til det i 2014/15 med den første Asusen: Touchscreen og bakgrunnsbelyst tastatur.

Asus nr. 2 fra 2016 hadde ikke disse to tingene. Jeg har vel nevnt det før her på bloggen, men for nye lesere kan jeg si: Jeg gjorde simpelthen ikke god nok research da jeg skulle velge ny. Av en eller annen grunn trodde jeg at slike «elementære» ting var en ny standard man kunne forvente fra Asus (eventuelt tenkte jeg bare rett og slett ikke over det).

Så i tillegg til at PC-en ble ødelagt nesten med en gang (jeg aner ikke hvordan det skjedde, men det var etter en bursdagsfest), hadde den ikke touchscreen som jeg var blitt så godt vant til (dette høres kanskje ut som en «minor detail», en «unødvendig luksus», og jeg ser den. Men jeg syntes det bidro veldig til økt produktivitet i 2014/15, så uten dette var det plutselig som å gå et steg tilbake i fortiden.) og den hadde heller ikke bakgrunnsbelyst tastatur, noe som betydde at jeg ikke kunne jobbe med den i mørket, etter leggetid.

Vel, nå er alt dette på plass, og av nyere spesifikasjoner kan nevnes fingeravtrykkleser og talegjenkjenning. Så nå blir det gode tider fremover – med mindre jeg inviterer til bursdagsfest snart igjen da…  😳

Bursdagen min is coming up 7. februar, så den som lever får se…  😀


Stakkars Bjørk. Hun er fra 2012 hun også, men for en raring hun stadig vekk må forholde seg til. Men hun er vel vant til det by now… (Glad i deg, Bjørk!!!)

Hvor lang tid bruker Sindre på et innlegg?

…og hvorfor skriver han plutselig om seg selv i tredjeperson?  😯

…og hva i all verden har Ingrid Espelid Hovig med saken å gjøre?!

…nå har det endelig klikka… Eller?

(That ship has sailed, dear! – «Red.» anm.)

Grunnen til at jeg snakket om meg selv i tredjeperson i tittelen her, var at dette var et konkret leserspørsmål som ble stilt i kommentarfeltet til «Bør jeg bytte til WordPress?» for noen dager siden.

Hadde jeg skrevet «Hvor lang tid bruker du på et innlegg» som tittel, ville folk som bare leser overskriften gjerne trodd at dette var et spørsmål jeg stilte andre bloggere.

Det er altså for å prøve å gjøre det så klart som mulig hva slags innhold du kan forvente i artikkelen. Men nå ble dette en litt lang og masete innledning, så I’ll cut to the chase.

Spørsmålet var fra Henrik og lød som følger:

Forresten Sindre, et spørsmål til et framtidig innlegg. Hvor lang tid bruker du på å skrive innlegg, typisk av denne størrelsen? Jeg sliter litt med at jeg bruker altfor lang tid på lange blogginnlegg. Noen tips for mer effektiv blogging?

Det mest åpenbare og riktige svaret på dette er: Det kommer an på.

Men da spørsmålet ble stilt var jeg på dag 2 av «comebacket» nå i 2020.

Jeg visste nøyaktig hva svaret var for begge de to første innleggene. Jeg begynte nemlig ca. kl. 23 på begge to, og hadde publisert det første 23:53 (1. jan) og det andre (2. jan) kl. 23:59.

Med andre ord var svaret ganske nøyaktig en time!

Og kanskje nettopp «1 time» er snittet jeg akter å prøve å legge meg på når det gjelder bloggingen fremover. Jeg synes det er fint om jeg kan få det gjort ved å bruke maks 1 time den dagen jeg poster. Men noen ganger vil det kreve langt mer, andre ganger mye mindre. That’s the nature of blogging.

Det hjelper også å ha en «deadline». Jeg hadde til innen midnatt begge de dagene, og det har jeg hatt hver dag hittil i år, ettersom det foreløpig har kommet et innlegg hver eneste dag.

Nå er vi på dag 5 og klokken er 23:04. Jeg startet på dette innlegget 22:45.

Etter å ha skrevet «Bør jeg bytte til WordPress?» og bare akkurat rukket å poste det innen midnatt, i døgnets siste minutt, sa jeg til meg selv: «Sindre, du må gi deg selv bedre tid fremover – ikke begynn i siste liten, selv om du vet hva du skal skrive om!»

Med andre ord, det er tydelig at jeg ikke lytter til meg selv.  😆

Her er jeg altså igjen, i litt samme situasjonen.

Og så har me juksa litt…!

Ah! DER kom Ingrid-referansen.

Det som var, var at jeg visste hva jeg skulle skrive om den dagen. Jeg skulle skrive et svar på at jeg så at noen faktisk hadde spurt spørsmålet: «Bør jeg bytte til WordPress?» Dét hadde jeg nemlig en ganske klar mening om!

Jeg hadde altså planlagt en liten «rant». Jeg googlet og fant det mest «oppgitte» bildet jeg kunne, som et aldri så lite hint om hva jeg mente. (Ikke for å tråkke noen på tærne altså. Men det er nå greit å være litt tydelig også.)

Så planen var altså å «rante» litt om dette og svare krystallklart: JA! Men jeg ville ikke la det bli med det, så noen timer i forkant hadde jeg googlet litt rundt for å finne andres grunner enn mine egne, til hvorfor man bør bruke WP.

Dette for å sammenligne med mine egne, se om jeg var enig med dem og vise versa, samt for å «låne» av de grunnene jeg var enige i og bake dem inn i mitt eget innlegg. Dette gjorde jeg til jeg hadde skrevet ned 5 raske grunner til hvorfor du bør bytte til WP.

Så i hodet mitt var altså innlegget klart. Men ettersom jeg bare hadde gitt meg selv døgnets siste time når det kom til å skrive innlegget, fikk jeg det likevel veldig travelt på slutten der. 😆

Men jeg fikk da jobben gjort, gjorde jeg ikke?

For de som måtte lure, nå er klokken 23:15.

«STJEL» – bli inspirert/tenk collage eller «REMIX»

Talents imitate. Genious steals.
That’s what I mean, got you under my wheel.
– Mistah Scootah!! (fra sangen C’est Bleu)

Som den Scooter-fangutten jeg er, siterer jeg selvsagt dem ved enhver anledning.

«Good Artists Copy; Great Artists Steal» er vel sitatet hele dette utsagnet er bygget på.

I couldn’t agree more.

For de av dere som fortsatt husker Scooter, vet dere kanskje at en del av sangene deres var bygget på andres sanger og melodier. Scooter var en periode kjent som de største «ripperne» i bransjen.

Selv synes jeg fremgangsmåten er genial. Og det er en jeg benytter meg av den dag i dag. Dette gjorde jeg også på Glabladet, i stor stil – og la oss være ærlig: Når det kommer til Viralomania, er det knapt noenting som er «mitt eget». Jeg henter andres videoer og bilder og gir dem ekstra eksponering. Jeg tar utgangspunkt i saker fra utenlandske sider og presenterer dem på norsk. Kildene er hele tiden rett foran meg.

Likevel, når man lager en remix/cover, et collage eller simpelthen en «versjon», på denne måten, uansett innen hvilken kunstform, så blir uansett resultatet noe ANNET enn originalen. Du tar utgangspunkt i noe, gir din personlige spinn på det og det resulterer i noe «nytt».

En helt ny innpakning av noe som kanskje delvis eksisterte fra før, men hva så? Jeg snakker ikke om «copy/paste» og å utgi andres åndsverk som eget, men det tror jeg enhver oppegående leser skjønner.

Betyr det at ingenting fra meg er originalt, eller eget? Selvsagt ikke! Mange innlegg er 100% meg, rett fra levra, som bare jeg kan. Hvis jeg skriver om noe der jeg tar utgangspunkt i noe annet, og «originalen» er litt tør, kan du være sikker på at jeg «Sindre-remixer» den på min helt egen måte, sånn at innlegget fremstår og passer bedre inn i min tone.

Da har jeg ramblet nok om dette, og klokken er 23:30. La oss avslutte med siste del av Henriks spørsmål, som var:

Tips til å blogge effektivt?

Og bare for å understreke, i tilfelle du lurer – denne siste delen av innlegget skriver jeg nå helt selv – uten noen form for «kildemateriale» – ingen juks – sorry, Ingrid! 😛

Og jeg innser egentlig at «det skulle jeg ikke gjort».

Jeg skulle ha juksa litt for dette innlegget og. For nå er den allerede fem over halv og jeg vil egentlig bli ferdig. Haha.

Jeg tenker at svaret er litt omfattende. Fordi det kommer så an på hva man blogger om og hvor ofte man har lagt opp til å blogge.

På et veldig generelt basis vil jeg si: Saumfar internett. Ikke nødvendigvis for å «stjele», men for å se etter inspirasjon.

Når du sitter der, godt inne i wp-admin, har trykket på «Legg til Inlegg» og bare stirrer på skjermen og det kanskje har gått en liten halvtime uten at du har kommet i gang: Ta et steg tilbake og gå gjennom hva det egentlig er du driver med.

Hvorfor blogger du? Hva er formålet med bloggen? Hva ønsker du å oppnå? Og hvis du da fortsatt ikke kommer på noen idéer, saumfar internett innen nisjen din.

Sett opp en plan! Gjerne en kalender, der du planlegger hele måneden (kanskje året!?) i forveien. Fyll ut de dagene i uken du ønsker å oppdatere bloggen. Gi deg selv en klar retning/pekepinn for hver av disse dagene. Har du noe konkret – skriv ned det også, ellers glemmer du det!

Du kan velge å skrive en haug av poster i forkant og stille dem inn til å postes disse dagene. Eller du kan ta hvert og ett innlegg når dagen kommer.

Setter du deg mål og planlegger på denne måten, kan du ikke gå feil – med mindre du rett og slett gir opp/driter i det. Som jeg selv er skyldig av å gjøre, da jeg ikke fulgte opp med «et innlegg hver dag frem til jul» i fjor.

Men dette løser seg gjerne når du får en overordnet grunn og motivasjon til hvorfor du gjør det du gjør. Den grunnen var ikke konkret formulert for min del tilbake i august i fjor. Da merket jeg fort at jeg famlet litt i blinde og så liksom ikke meningen med å skulle tvinge meg selv til å gjøre dette hver dag likevel.

Jeg hadde ingen overordnet PURPOSE. Alt jeg hadde tenkt da jeg raskt og spontant startet bloggen 1. august, raknet/visnet hen/forsvant litt… Jeg hadde vært litt for spontan og bråkjekk, uten å egentlig helt tenke gjennom grunnene. Samt at livssituasjonen min gjorde det litt vanskelig å ha spesielt lyst til å blogge akkurat da.

Bottom line: Når du vet hva du gjør og hvorfor du gjør det, kommer gjerne «effektiv blogging» av seg selv.

Og bare for å gni det inn: Nå er klokken 23:45 og svaret er nok en gang:

En time. 😛

Foto: Lasse Thorseth / NRK

2020 er et nytt år – ikke et nytt tiår

Mange tror at 2020 ikke bare er starten på et nytt år, men et nytt tiår. Dette er feil.

Faktisk: 2020 er ikke starten på tiåret, men slutten på det.

Hvordan kan dette ha seg?

Dette skyldes at kalenderen vår startet ved år 1. Vi hadde aldri noe «år 0».

Vi gikk fra år 1 f.Kr. → år 1 e.Kr.

Et tiår er 10 år. Det betyr at år 1 til og med år 10 utgjør et tiår. Neste tiår begynte ved år 11 og varte til og med år 20. Og fra år 21 til 30, osv, osv.

Så nå er vi altså i 2020 og det er ikke begynnelsen på et nytt tiår, men slutten på det forrige. Neste tiår starter i 2021.

Millenniumsskiftet ved år 2000 (?!)

Jeg støtte først på dette fenomenet sånn omtrent rundt den tiden det var stort oppstyr rundt årtusenskiftet – jeg mener det må ha vært i årene 1999-2000. 😛

Jeg husker godt når år 2000 nærmet seg og dette ble gjort til «big deals» med partyer overalt, hvor man ble ønsket velkommen av bannere med «velkommen til et nytt millennium».

Men sannheten er at de fleste av oss var et år for tidlig ute. Og det er av samme grunn; årtusenet startet ikke ved år 2000, men ved år 2001.

Det var ikke noe år 0. De første tusen årene våre var fra år 1 til år 1000. De neste tusen årene var fra år 1001 til år 2000. Det betyr at det neste milleniumet – det som vi er i nå, startet i 2001.

Men hey. Mange ønsker å feire det et år tidligere. Det er ikke noe jeg har gått og tenkt så veldig over selv heller. Og om du ønsker å feire et nytt tiår et år for tidlig; GO FOR IT. 🙂

Men da er du altså et år tidlig ute. 😉

Så med det ønsker jeg deg en god slutt på tiåret vi er i.

«Hvis jeg kan klare det, kan du!»

Dette var et poeng jeg prøvde å få frem ved flere anledninger på Glabladet.

– «Hvis jeg kan klare det, kan du.»

Jeg synes ikke det utsagnet står seg like godt i dag.

«Klarer du en, klarer du to?!» Flere enn meg som får assosiasjoner til Kjell Ingolf Ropstads geniale uttalelse her? Hvilken forutsetning har man egentlig for å komme med slike fantastisk generaliserende utsagn?

Meningen med å legge vekt på dette, var at jeg er bare en vanlig kar – det er ingenting spesielt ved meg som gjør at jeg skal klare å tjene penger og å leve av blogging, som gjør at ikke du også kan.

Jeg hadde ingen teknisk kunnskap what-so-ever. Likevel tilegnet jeg meg sakte men sikkert den kunnskapen som måtte til for å få drømmen i gang, og alle «hemmelighetene» til å kunne tjene penger på blogging (eller på internett generelt.)

Det krevde innsats. En innsats som var utfordrende, men også gøy og nesten «lett» – fordi jeg var så sinnssykt dedikert.

Og DER har vi det!

Jeg var dedikert som faen.

Jeg hadde brent broene bak meg.

Det var no way at jeg kunne komme krypende tilbake til noe arbeidsliv eller A4-tilværelse nå! «No turning back!»

Ikke ville jeg det heller. Men om jeg hadde «måttet»..? Nei. Bare… nei!

Men dette er en utrolig vesentlig faktor.

Det er mulig at du ser det samme potensialet og lar deg inspirere av muligheten til å være sin egen sjef via å bruke internett/PC som «kanal» for å tjene til livets opphold. Spesielt når du ser en ung kar i 20-årene som driver og gjør akkurat dette! Da kan du få et snev av følelse av at det kan være håp for deg også!

Og det KAN det være. Jeg kjenner fortsatt til flere som fikk startet sine blogg- og internettkarrierer takket være inspirasjon og veiledning av meg. Mange av disse har jeg god kontakt med enda, den dag i dag.

Og ikke en gang få meg til å begynne om alle Viral’o’Mania-kopiene som kom i kjølvannet av meg.  🙄

Så det hersker liten tvil om at noen av de jeg «traff», hadde den riktige forutsetningen for å klare det.

Men du må ha en DRIVKRAFT.

Du må ha en genuin, overordnet motivasjon (=grunn) for HVORFOR du ikke bare skal prøve dette, men gå helhjertet inn i det og klare det også.

Litt av poenget med «hvis jeg kan klare det, kan du», var, fra min side, å inspirere andre til at hvis en helt alminnelig gutt (jeg var 22 da jeg startet) uten noen spesielle forutsetninger (som f.eks. utdannelse innen feltet) kan klare det, så er det «håp for alle».

Det gikk kanskje også litt på min egen selvfølelse som jeg hadde dannet som følge av livet frem til den tid. Jeg var ingen spesiell. Jeg utmerket meg liksom ikke på noe spesielt vis.

Vel… Det er feil.

Det var mye spesielt ved meg.

Min måte å skrive på, min måte å se ting på, mitt øye for detaljer, min smak, min humor, mitt tegnetalent, min musikalitet… I det hele tatt var det mye, men selvtilliten min var ikke helt der.

Poenget mitt er at du har din egen historie, du også. Du har dine talenter, ditt unike ståsted og dine erfaringer og opplevelser. Og kunnskap. Det du eventuelt mangler av kunnskap, kan du tilegne deg.

Men har du en øvre og krystallklar motivasjon og grunn til hvorfor du skal gjøre det?

Det er spørsmålet.

Finn ut av det først – uansett hva du gjør i livet.

Vær klar over hva som er grunnen din. Ikke bare følg saueflokken. Det er det aller viktigste – hvis man vil være en «suksess».

If you ask me. 🙂

«Bør jeg bytte til WordPress?»

I den siste tiden, nærmere bestemt omtrent hele 2019, har jeg studert litt av hva som rører seg i Norge, innenfor felt relatert til mitt eget. Nemlig blogging, internettmarkedsføring, produktlansering på nett og den typen ting.

Jeg har jo, som mange vet, trukket meg litt tilbake som et resultat av det som skjedde i 2014 og beyond. Ettersom jeg fant min egen vei å lykkes på, har jeg hatt det litt i overkant komfortabelt, og «skjult» meg mer i bakgrunnen.

Dette er ikke veien å gå hvis man skal gjøre navnet sitt kjent/produktet sitt/lansere noe som helst, egentlig. Men pga. Viralomania.com har jeg ikke trengt å stikke meg frem lenger. En drøm for en relativt innadvendt* type som meg selv.

(*=Men av og til er jeg mer utadvendt også. Det kommer veldig an på dagsformen. Jeg er jo tross alt et resultat av to motsetninger som tiltrakk hverandre tilbake på 80-tallet. Ikke rart jeg er forvirret.)

Anyway. Hvor var jeg… Jo!

Det jeg har observert er at det er utrolig mange flinke folk der ute. Folk som har kommet meg i stor grad i forkjøpet, i forhold til egne planer og idéer jeg hadde i flere år før jeg startet Viral’o’Mania.

Det er tydelig flere enn meg selv som har sett til utlandet og implementert ting derfra og gjort det til noe «norsk». Og jeg klandrer dem ikke – det funker jo! (I would know. Gjorde det med både GB og VM.)

Instagram er en stor markedsføringskanal for mange. I tillegg til, selvsagt, Facebook. Er det et område jeg selv føler jeg kunne fått hjelp til, er det nettopp Instagram. Hvordan lykkes der? Et område innen noe på internett som en person som meg forventes å være flink til, men som jeg faktisk føler meg litt grønn på.

However, det er da mye jeg fortsatt kan. Og (markedsføring på) Instagram skal jeg lære litt nå i år. Er det noen som har tips til folk å følge, lære av, eller kanskje som selv synes de er god nok til å hjelpe meg på noen måte der, er det bare å ta kontakt. Det setter jeg i så fall pris på. 🙂

Et spørsmål som ble stilt et eller annet sted forleden, var om vedkommende burde bytte til WordPress. Og siden jeg fortsatt kan blogging, tenkte jeg å «svare» på det, selv om det ikke var jeg som ble spurt. (Åpent spørsmål, på en gruppe på FB.)

Hun hadde selv en av disse gratisløsningene for blogging. Så here goes:

BØR jeg bytte til WordPress?

Og svaret på det er et rungende JA!!!!!!!!!!!!!!!

Det er en grunn til at det blir brukt av over 20% av hele internett.

Her kunne jeg endt innlegget, bare for å være teit. 😀

Men jeg skal begrunne det. In fact, jeg skal gi deg:

5 grunner til å velge WordPress

Ok, bare for å klargjøre: Dette innlegget refererer til WordPress.org-blogger som er hostet på eget domene. WordPress.com er annerledes; det er en gratis plattform og har ikke alle fordelene som er oppført i dette innlegget. Jeg vil faktisk IKKE anbefale å bytte fra f.eks Blogger til WordPress.com. Hvis du skal bytte, gå for den selvbaserte versjonen!

1. Du har full kontroll

Når du bruker enhver form for en gratisvariant, være seg blogg.no, Blogger, WordPress.com eller noe helt annet, eier du ikke bloggen din selv. Du bruker noen andres plattform som hostes på andres servere.

Dette betyr at du ikke har kontroll. Skulle du være uheldig å bryte vilkårene deres, risikerer du at bloggen blir tatt ned. Ikke sett deg selv i denne potensielle faren.

Heldigvis er dette ikke noe problem med en WordPress-blogg som er hostet på ditt eget domene.

Når du har en WordPress.org-blogg, betaler du for din egen hosting. Du er ikke på andres servere under en gratis konto. Du er en betalende kunde, og du har full kontroll over hvor du ønsker å ha webhotell/server for bloggen.

Og la oss innse det: Betalende kunder blir behandlet bedre enn gratiskunder. Selv om ditt hostingfirma teknisk sett kan fjerne nettstedet ditt, vil de aldri gjøre det med mindre det faktisk er ulovlig innhold på nettstedet ditt.

Du er en betalende kunde, og de vil ikke gjøre ting galt med deg! Så med mindre du faller inn i den «ulovlige» kategorien, vil vertskapet la deg være i fred.

2. Frihet på design (bestemme utseendet selv)

Så du trodde du hadde fullt av designmuligheter på den gratis løsningen din? Med WordPress er det som å åpne en helt ny dør.

Når du snakker fra et webutviklerperspektiv, er WordPress så mye renere og enklere å designe for. Det er superenkelt å tilpasse og bygge videre på – som et resultat er det EN MILLION temaer der ute. Noen er gratis, noen blir betalt, og du kan til og med ansette en designer for å lage en spesielt for deg.

Etter min erfaring er det bare mange fler flotte WordPress-temaer enn f.eks. Blogger-temaer. Og jo større mengde, desto mer sannsynlig er det at du vil kunne finne et du liker!

Videre kommer mange WordPress-temaer med svært brukervennlige grensesnitt som lar deg tilpasse temaet selv. Du kan endre alt fra topptekst, bakgrunnsfarge, skrifttype og mer.

Noen temaer har også muligheten til å enkelt integrere bildesliders, Google Web Font, osv. Selv om du ikke er en webdesigner eller ikke kjenner til HTML/CSS-koding, kan du fremdeles tilpasse det ferdiglagde temaet ditt som du ønsker!

3. Plugins (utvidelser, funksjoner)

I skrivende øyeblikk forteller WordPress.org meg at de har 55,156 plugins å tilby. Denne store samlingen er en av de største trekkplastrene WP har å by på.

«Plugins» er funksjoner og utvidelser du kan legge til siden din. Mange av disse er helt uvurderlige for bloggere.

Man har (blant mye annet) plugins for å hindre spam, plugins for SEO (søkemotoroptimalisering), planleggingskalender, annonsebannere, «svar på kommentar»-notifikasjoner, sosiale medier-knapper, implementering av Google Analytics og så uendelig mye mer.

4. Mulighetene er ENDELØSE

Kanskje bare utviklere vil sette pris på dette poenget, men det er bra. Gratisløsninger er begrenset. Det er det som skjer på en gratis plattform. Men med WordPress er mulighetene BOKSTAVELIG TALT uendelige. Hvis du kan forestille deg det, kan du lage det.

WordPress er ikke bare for blogger. Du kan bygge fullt fungerende nettbutikker, porteføljer, nettsteder, sosiale mediesider og blogger. Innenfor ethvert felt du kan tenke deg!

Du kan opprette en hvilken som helst funksjonsoppdatering automatisk. Du kan få nettstedet ditt til å se ut slik du vil.

Hvis du ikke kan koding, er det stor sjanse for at du kan finne et tema eller plugin som gjør alt dette for deg. Kan du koding, kan du bare sette deg ned og gjøre det selv.

5. Det er mer profesjonelt

På ditt eget domene kan du hete hva du vil, med «.no» bak, «.com» eller kanskje «.vip» – nå har det f**n meg kommet ubegrensede domeneendelser på markedet. Så om «Sindre.no» eller «Bloggprinsessen.no» er tatt, er det god sjans for at du finner samme domenenavn ledig for en rekke andre endelser.

Ønsker du å tjene penger på bloggen? Dette skulle vært et eget punkt, men jeg slenger det bare inn her. Dette var jo hovedønsket mitt da jeg startet Glabladet i 2008.

Hvis du ønsker å tjene penger på bloggen har du FRIE TØYLER til å gjøre dette, på alle måtene som er tenkelig/tilgjengelig/mulig. Dette er det store begrensninger på hvis du er på en gratisløsning.

Til syvende og sist fører alle disse punktene til samme sted. Legg dem alle sammen, så blir du en mer profesjonell blogger.

Ved å bytte til WordPress:

  • Du eier nettstedet ditt og innholdet. Ingen vil slette eller fjerne bloggen.
  • Du har mer tilpasningsmuligheter på bloggen din.
  • Du (kan) ha et bedre design.
  • Du kan tjene penger på bloggen din, uten restriksjoner (og uten at vertskapet ditt tar en del av kaken).
  • Du vil lettere kunne tilpasse temaet uten kodekunnskap (hvis du kjøper et tema med tilpasningsalternativer).
  • Bloggen din vil være mer optimalisert for SEO, og vil dermed sannsynligvis rangere bedre i søkemotorene.
  • Bloggen din vil være enklere å oppdatere og vedlikeholde, og blogging blir dermed mindre stressende. Du trenger ikke å oppdatere manuelt.

Det er helt sikkert en grunn 6 og 7 og 8 og 9 og 10, kanskje 100, kanskje 1000! …grunner til å velge WordPress, men for denne gang holder dette som en god begynnelse på de aller viktigste og mest åpenbare grunnene.

Så neste gang du lurer på: «Bør jeg velge WordPress?» Vel – nå har du svaret. Jeg kommer til å se ut akkurat som Jack Nicholson oppi her, hvis du spør meg om det en gang til!  😆

Så hva venter du på? Er det kanskje på tide å bytte, eller??

2020 (og tilbakeblikk på tiåret)

Et nytt år, for ikke å si tiår står foran oss, og det er på tide å få gjort det jeg ikke fikk gjort i går, nyttårsaften, nemlig å skrive en oppsummering av de siste (drøyt) ti årene og litt om hva som kommer.

Men først: Hva skjedde back in august, da jeg braklanserte «sindre.vip» og lovet bl.a. et innlegg hver dag?!

Hele planen min om å poste et innlegg hver dag frem til jul, ble brått forandret nesten like etter jeg sa jeg skulle det. Har litt dårlig samvittighet for at jeg «løy» (ikke klarte å innfri.) Men, jeg tok en seriøs tankerunde med meg selv og fant ut, pga en del andre omstendigheter i livet mitt akkurat da, at akkurat det løftet likevel ikke var så viktig/riktig å holde, akkurat da.

Dermed endte hele SINDRE.VIP med å bli lagt på hyllen. I nesten et halvt år! Og jeg ble (i den tiden) en del av min egen, flere ganger gjentatte, dystre statistikk på min forrige nettside, Glabladet, hvor jeg var all about å inspirere folk til å starte en blogg og gå sine egne veier: En av de 99% av bloggerne som bare starter, for så å ikke gå videre (og dermed ikke oppnår noen form for suksess). *blush*

Mer om hva som skjedde i august kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Men akkurat nå er det altså et nytt år, og sterke krefter (både i meg selv og utenfor) vil ha det til at jeg tar et skikkelig grep om hele virksomheten min nå, og basically blir millionær igjen* (ok, den siste inputen der var fra meg selv – men jeg er sikker på det bare vil gagne flere også at jeg har det romslig økonomisk!)  😎

*= Ja, i 2014 og 2015 var jeg faktisk millionær. Som følge av egen virksomhet. Det var det få som hadde trodd da jeg startet en blogg i 2008 med håp om å kunne livnære meg av den. Hvor mange hatter som har blitt spist vet jeg ikke, men jeg antar at flere titalls kritiske individer slet med en del fordøyelsesbesvær back then.

Tilbakeblikk på tiåret

Faen, klokken er allerede 23:15 og jeg har ikke tid til å skrive en ordentlig oppsummering innen midnatt, så her er superkortversjonen:

2008, begynner en blogg, starter for meg selv, dette går bra, bedre og bedre i 2009, lanserer eget bloggekurs, inspirerer mange, har etter hvert en email list med ca. 1500 mottakere og Glabladets leserskare vokser seg stadig større og det er mye liv i kommentarfeltene.

2010 fortsetter bra, lander mitt hittil største oppdrag – lage en nettside for Språkrådet for kr. 10.000. I 2011 får jeg min mest innbringende måned og kan vise til en inntektsrapport på 38.000 tjente kroner i september (tror jeg det var.)

2012 kommer og verdens undergang inntraff ikke. Året fortsatte med samme bra nivå som året før, 2013 er også OK, jeg overlever i hvert fall, men inntekten faller vel litt.

2014 approaches og jeg har siden slutten av fjoråret hatt en genial idé, som jeg likevel ikke klarer å få i gang før 18. februar. Viralomania.com er født og under en måned senere har en jævla artikkel om bananer(!!) tatt av på egenhånd, spredt seg viralt og jeg får HAKESLEPP når jeg logger inn på Adsense og Analytics og ser statistikken og resultatene. Hele resten av året er Viralomania en braksuksess uten sidestykke i norsk historie (hverken før eller etter) og «alle» vil plutselig ha en bit av meg. Det er nærmest uhørt at en ung kar på 29 år egenhendig skal kunne danke ut store, veletablerte norske mediehus. Blir omtalt og intervjuet i Aftenposten, Klassekampen, TV2, BT, Hegnar (…) (ja, jeg har knapt oversikt.)

2015 og 2016 fortsetter i akkurat samme, formidable spor. Men Glabladet.no blir ufrivillig nedlagt pga. en host fra helvetet.

2017 kommer og Facebook strammer inn på reachen. Trafikken strupes, og i 2018 ser det ikke lenger ut til å være håp. Viralomania blir lagt på hyllen i nesten et år – frem til desember. Resultatene er bedre enn forventet – jeg aner håp igjen.

Fortsetter driften i januar 2019, februar og får min beste måned av året i mars. Wow – det går fortsatt an å leve av Viralomania! Jeg driver nettsiden videre hele året, og gjør det altså enda. Den vil fortsette å drives inn i 2020 også. 🙂

Ok, da var klokken 23:30 og jeg har fortsatt god tid før midnatt, men inni meg stresser jeg som faen med å finne ut hva jeg skal ha som artikkelbilde til denne saken?! Hmm, jeg googler bare et bilde av «2020» i verste fall, tenker jeg. Vurderte tidligere å ha en «10 year challenge» som artikkelbilde – et bilde av meg fra 2009 og et fra 2019 (siden jeg ikke slengte meg på denne trenden på FB for en tid tilbake.) Meeen, sitter nå her uten Photoshop på en usedvanlig treig gammel laptop, så har ikke all verdens med tid! Let’s do it simple, stoopid…

Hva med 2020?

Vel… Som alltid sitter jeg på en haug av både idéer og kunnskap til å få en haug av disse idéene ut i dagens lys (i form av produkt/tjeneste, nettside, businessretning, etc.)

Jeg skal ta tilbake tronen som bloggeksperten og det skal bli meg folk kommer til når de trenger hjelp til dette – og det å lage en nettside.

Samtidig retter jeg meg mer mot firmaer enn før (før var det mange privatpersoner) og det vil reflekteres i prisene. Men de som velger meg skal kunne forvente kvalitet i ypperste klasse og å bli forklart det tekniske på et enkelt forståelig språk (som jeg også var kjent for back in the day – faktisk ble det fremhevet i referansen fra Språkrådet, så den er jeg ganske trygg på.)

Jeg setter meg hårete inntektsmål: Jeg skal tjene minimum kr. 50.000 hver måned, men helst over 100.000 (dette må til, skal jeg bli millionær igjen, tross alt.)

Før ville slike tall virket litt for «skremmende» og uvirkelig. Nå vet jeg smertelig godt at slike tall er fullt mulig og overkommelig. Faktisk ikke engang spesielt vanskelig – hvis du vet hva du gjør. Inntekten sier noe om verdien jeg tilbyr, så her skal man bli behandlet som en V.I.P. i alle ledd. (Derav nettsidenavn, eh?) 😀

Jeg vet ikke helt hvordan jeg legger meg på bloggfronten enda. Kanskje blir det daglige innlegg og inntektsrapporter, kanskje ikke. Jeg har ikke klart å få klarhet i alle planene og idéene mine for 2020 innen nyttår, som jeg hadde tenkt. Jeg trenger noen dager til for å få klarhet i hvordan året skal bli, fremover.

Men i tillegg til det som allerede er nevnt, har jeg planer om å lansere en del ebøker og et par online kurs! Jeg sitter på så mye informasjon og kunnskap at det egentlig er jo GULL – og jeg burde ikke ha noen problemer med å tjene inn klingende mynt og det skal jeg bevise for meg selv (og dere andre, som ønsker å bli inspirert) nå i 2020.

Ait, klokken nærmer seg 23:50 og jeg får nesten bare trykke «publiser» og la det stå til!

Riktig godt nyttår!  😎