Spøkelsesinnhold

Problemet med dagens markedsføringsverden på nettet er at de fleste bruker tiden på å lage «spøkelsesinnhold», innhold som vises en gang, for så raskt å forsvinne og aldri gjøre innvirkning igjen.

Spesielt sosiale medier er designet for å distribuere spøkelsesinnhold.

Alle disse Facebook-innleggene, skriverier du lager i grupper, Instagram-bilder, snaps og historier, oppdateringer til tidslinjen din osv.

Alt dette er innhold som raskt forsvinner for aldri å bli sett igjen.

Ser du dette i kontrast med alle blogginnleggene jeg har skrevet siden 2008, ser du at dette er gjenbrukbart: Du oppretter innholdet én gang og henter ut verdi av det igjen og igjen.

Innholdet blir eiendeler.

Jeg kan pakke det inn i produkter og selge det på forskjellige måter hvis jeg ønsker det.

Du lager en form for eiendel som leverer verdi uten å kreve hardt arbeid om og om igjen.

Dette var litt av tanken da jeg opprettet sindre.vip.

I stedet for å bidra til å holde businessen til Mark Zuckmyblærgh levende, fokuserer jeg nå heller på å skape innhold i egne kanaler.

Innhold som kan brukes igjen og igjen.

Joda, Zuckafjott blir nok fortsatt beæret med innhold fra denne kanten – og ikke ALT egner seg/trenger å bli «lagret» for evig og alltid på min egen blogg heller…

Men businesswise kommer jeg til å kun markedsføre mitt eget «evige innhold» i hans kanal, mens selve innholdet blir liggende her.

Noe å tenke på for flere, tror du ikke?

Jeg synes i hvert fall jeg var ganske smart nå.

Ikke så smart som Mr. Feisbukk, selvsagt, han vinner nok over de fleste i business (enn så lenge…)

Hmm, kanskje jeg skulle tenkt meg om to ganger før jeg valgte å kalle innhold i sosiale medier for «spøkelsesinnhold».

Det er jo tross alt mitt eget innhold som vil «gå igjen».

UÆÆÆH.

(Reelt bilde fra Adsense-statistikken min i november.)  😆
(Minus «pynten» da. Den la jeg kanskje til selv.)

Ta et steg tilbake

Enten det dreier seg om et businessprosjekt eller en hvilken som helst situasjon eller hendelse i livet – noen ganger kan det hende du sitter til langt opp i knærne med tankekjør som har ført til stagnering i tåkeland og du sitter bom fast – du kommer ikke videre.

Du trenger å se på det med «friske øyne», men du har ikke nødvendigvis noen å spørre om input, eller du ønsker ikke engang noen andres syn, men å se på situasjonen med klarhet selv.

Take a step back!

Pust.

Pause.

Ta deg tid.

All den tiden du trenger.

Gjør noe annet.

Det er sunt for deg.

Kanskje ser du ikke skogen for bare trær.

Men skogen inneholder både planter og bær.

Dyr og fuglær.

(Ok, skal slutte å nødrime… *kremt*)

U know where I’m going with this, sant?

Om du befinner deg i det virrvarret jeg innledet med – prøv å ta et steg tilbake.

Det kan bare gjøre deg godt.

– Sindre

«Hva er oddsen for at dette kan gå galt?»

Ehh… Da jeg leste over innlegget mitt, «Hva Viral’o’Mania lærte meg om å GRIPE MULIGHETEN, følge en PLAN og STRATEGI» nå i sted, så jeg at jeg hadde gått på en aldri så liten smell…

I VLOGGEN(!) nedenfor forklarer jeg alt.

NOTE TO SELF: Nedenfra og opp-kameravinkling er sjeldent den mest flatterende…

Denne setningen kan drepe din neste forretningsidé

“Pfft… Det har blitt gjort før”.

Dette er trolig den setningen som har drept flest interessante idéer ved fødselen. Ironisk nok kan det også være den setningen som vil gjøre businessen din ekstremt suksessfull.

Cluet er å innse at du med god samvittighet kan gjøre noe tilsvarende som alle andre gjør, så lenge du finner noen områder du kan skille deg positivt ut på.

La oss bruke et eksempel det finnes mye av på nettet: Webhosting.

En pessimist som bare ser begrensninger ville trolig sagt: “Det finnes jo tusenvis av webhostingselskaper allerede, hva skal man med enda et?”. En realist som starter webhosting bare for å tjene penger ville kanskje prøvd å “skille seg ut” ved å tilby billigere priser enn konkurrentene, og satse på masse kunder. Mens en optimist som ser en verden av overflod og muligheter ville trolig sagt: “Jeg skal tilby det beste webhostingselskapet innen en bestemt nisje, og jeg skal klare det ved å være ekstremt god på kundebehandling og ekstraservice”.

Ettersom pessimisten ikke engang kommer til å starte, la oss se på realisten og optimisten i dette eksempelet. Realistens intensjoner er i utgangspunktet gode (om enn noe egoistiske), men hvis alle skulle begynne å “skille seg ut” fra konkurrentene ved å tilby billigste priser, ville dagligvarekjedene snart avholdt konkurranse i hvem som var flinkest til å kaste melk og brød etter kundene gratis, og tilbudt “hjem på døren”-avtaler som inkluderte en privat kosestund med den sexye kassadamen.

Det er noe som heter “jo flere kokker jo mere søl”, og på samme måte kan man si “jo flere kunder jo mere stress”. Kundemassen for slike billigselskaper kan bli overveldende hvis man ikke har tenkt ut langsiktige og gode løsninger for hvordan man skal håndtere dette. Og ja, det innebærer å gi fra seg mye av inntekten til andre. Det sier seg selv at dette kun bør gjøres hvis bedriften har en økonomi som tillater det.

Optimisten har den beste tilnærmingen her. Hvis han satser på en bestemt nisje, f.eks. firmakunder eller velstående mennesker som har råd til å betale litt ekstra (ja, du leste riktig; mer enn de fleste andre steder), så kan han få den samme inntekten med 10 kunder som “billigløsningen” ville hatt med 100! Hmm, lurer på hvem som kommer til å leve lengst…

I tillegg kan optimisten vår tilby eksklusiv og god kundeservice, huske enhver kunde på navn, være flink til å snakke om andre ting, gjøre seg forstått på en enkel og lettfattelig måte, tilby ekstraservice som f.eks. SEO, installering av blogg, osv. Dette igjen, vil føre til at flere og flere kunder kommer som et resultat av godt rykte som spres av eksisterende kunder.

Så ja, webhosting har definitivt vært gjort før… Men det kan definitivt gjøres igjen! Bare fordi det finnes aktører på markedet som allerede tilbyr noe, betyr det ikke at du ikke kan gjøre det samme, og lykkes i enda større grad!

Hvis du blogger og vil tjene penger på blogging – det har definitivt blitt gjort før – hvorfor nøye deg med å legge ut annonsebannere fra Tradedoubler på bloggen og håpe på det beste? Selg deg selv! Hva kan du hjelpe andre med? Tilby tjenester og service gjennom bloggen din og la bloggen være drivkraften til hele din online business. Ingen bryr seg om “enda en blogg” med mindre du skriver på en måte som fenger et stort antall mennesker. Og selv da er det ingen grunn til å begrense seg selv inntektsmessig. Det er faktisk da du virkelig kan lykkes med “pengeblogging”…

For å avslutte dette innlegget på en annen note… *badam-bisj*… Ta en titt på musikkverdenen. Noen gang tenkt over at noen sanger ligner på hverandre? Tenk hvor mange hits vi hadde vært foruten (til glede og forargelse) hvis disse artistene hadde tenkt “nei føkk… det er gjort før… jeg tror ikke vi kan… altså, selv om vi lager vår egen vri av det, så… neei, jeg vet ikke assååå…”

Jeg har selv laget musikk siden 2001. Noe av det første jeg lærte var en slags “grunnmelodi” som ikke bare var veldig fengende, men som gikk igjen i utrolig mange sanger som allerede var laget! Dette har også blitt oppdaget av disse australske herrene, som får frem poenget på en ganske god måte i den følgende videoen… Enjoy! 🙂

Denne godbiten stod først på trykk av Yours Truly i Glabladet 25. februar 2010 kl. 20:10.

Hva Viral’o’Mania lærte meg om å GRIPE MULIGHETEN, følge en PLAN og STRATEGI

PS. Dette er en slags fortsettelse på Hvordan plukke opp en trend fra utlandet og finne det «neste store» i Norge? – en artikkel hvor jeg svarer Camilla fra kommentarfeltet til Viralomania-artikkelen min hos Deltidsblogger. Hennes neste svar lød som følger:

Hei Sindre, jøss et helt innlegg som svar på spm mitt! Det setter jeg stor pris på. Takk for fyldig svar! Skjønner jo egentlig at jg egemtlig bare må følge med, men er jo det med å ikke vite hvor en skal begynne å følge med når en ikke vet helt hva en leter etter 😉 Men jo, har jo noen interressefelt, så gjorde litt research i går kveld etter å ha lest svaret, for å se hva som skjer der og det er jo akkurat som du sier – Det er tydelig at det er kurs som er den store tingn for tiden på det området også (pluss en del podcast og youtube) og ser jo faktisk at jeg ikke finner mange gode gode norske kurs på det områddet, så kanskje kanskje… Hmmm..

Takk igjen, og ha en fin dag, kommer nok til å følge med videre på Sindre.vip!

Hei igjen, Camilla! Jeg begynte å skrive ned noen løse tanker rundt det du skrev, og som vanlig poppet det opp mer og mer tanker og innspill, så jeg tenkte nok en gang at det kanskje kunne egne seg som et innlegg:

Det er sjeldent mulighetene det skorter på – men beslutningsevne og gjennomføringsevne.

Fokus og «stick to the plan».

Jeg er så absolutt et offer av dette selv og jeg vet hvor frustrerende det kan være.

Spesielt når vi til daglig blir bombardert med «den neste store, fantastiske muligheten».

Det kan bli mildt sagt overveldende.

Med Viralomania klarte jeg å kombinere alle de nødvendige faktorene i skjønn harmoni.

DET er sjeldent – at ALT faller på plass sånn.

Men med den omfattende researchen og studeringen jeg foretok i flere måneder, av ALLE aspekter ved å drive en viralside, falt bitene på plass.

Jeg så potensialet – og gjorde jobben.

Jeg visste hvordan jeg skulle få til ALT.

Inkludert tekniske ting på nettsiden, som f.eks. mobilresponsivt design, finne det rette themet, annonseplasseringsmuligheter, kilder til saker, konkret markedsføringsstrategi på Facebook osv.

Alt var mentalt klart på forhånd (ja, noe var vel skrevet ned også.)

Jeg utarbeidet en klar og konkret plan.

Den kjørte jeg løpet ut på – daglig.

Den ORIGINALE Viralomania-planen, datert 18.02.14.

Det var hardt arbeid, og jeg jobbet jo i både uvisshet og «gratis» i flere timer både daglig, nattlig og hver bidige helg, i over en hel måned uten at jeg «visste» om idéen kom til å bli den megasuksessen jeg hadde visualisert, eller om det ville bli en gedigen flopp.

(Denne intense jobbinnsatsen ble ikke mindre når siden skulle vise seg å bli en suksess – tvert imot – det ble enda mer kjør… Men da var det jo herlig å drive siden! Jeg jobbet med noe folk ELSKET i hopetall – og fikk klekkelig betalt i prosessen!)

Troen var der altså, selvsagt, men sikker kan man aldri være.

Heldigvis (som dere vet) – det lønnet seg.

Etter en måneds tid, på et tidspunkt jeg nesten hadde gitt opp, logget jeg meg inn på statistikken og fikk HAKESLEPP (for å bruke et godt, viralomansk språk.)

Dette forteller jeg mer om i det nevnte gjesteinnlegget.

Takket være min relativt slaviske plan («do what works, and stick to it, repetere, repetere, repetere.») ble Viral’o’Mania lansert med et brak – med arkivet stappfullt av viral-moro allerede etter få uker, fordi jeg lå meg på et såpass ekstremt produktivitetsnivå at innleggene kom på løpende bånd.

Det var alt jeg gjorde!

Jeg var bestemt.

Jeg var målrettet.

Jeg var sikker!

Fra begynnelsen fulgte jeg min egensnekra suksessoppskrift basert på grundig analyse av sidene i utlandet som gjorde dette, samt på egen erfaring og «know how» jeg hadde tilegnet meg fra 6 år i internettmarkedsføringsbransjen, som gjorde at alle delene av «maskineriet» utspilte seg nærmest som clockwork fordi formelen ble fulgt til punkt og prikke.

Det er ikke mye som kan kalles for «perfeksjon», men dette er et eksempel på noe som slettens ikke er langt ifra.

Når alt kommer ned til alt, er det ikke rocket science.

Man kan kalle det cause and effect.

Man kan kalle det Law of Attraction.

En vanlig bekymring for mange, som gjør at de gjerne stopper før de har begynt, er at de ikke vet «hvordan» [det ene og det andre].

Jeg har vært der altfor mange ganger selv.

Men har du en idé som du ser flere indikasjoner på at virkelig kan funke, fucking go for it!

Stol på at Universet leverer, så snart du setter ut din intensjon, utstråler den daglig og gjør jobben!

De rette menneskene, omstendighetene, mulighetene og svarene vil dukke opp.

Og du er dømt til å bli en suksess.

Følger man oppskriften i kokeboken, er det ikke uvanlig at resultatet blir AMAZING.

Det har skjedd før, liksom.

Og om du er usikker på en ingrediens…? SPØR.

Google is your friend, and so is YouTube.

Og selvsagt supersuksessfulle high level-eksperter som meg, da. 😆

Men det koster litt mer penger…

Mmm, syns det begynner å lukte godt her jeg!

Magen min romler…  😉

Bon apetitt, mademoiselle – og ha en fin dag! 😀

Bryt reglene

«We’re breaking the rules…»
~ Scooter – How Much Is the Fish? (1998)

I begynnelsen av januar skrev jeg ned noen post-its med mål for 2020.

Oppi hjørnet på det ene av dem skrev jeg, som en påminnelse til meg selv: «Bryt reglene».

Det er basically mantraet mitt nå for 2020.

Og det passer jo bra, av mange grunner.

Jeg har jo på mange måter «brutt samfunnets A4-regler» ved å gå mine egne veier siden 2008, og som et resultat oppnådd utrolige ting.

Å «bryte reglene» passer ganske godt med min personlighet.

«Det normale har aldri tiltrukket bergenseren,» som en journalist på TV2 sa om meg en gang.

Men akkurat denne gangen kom inspirasjonen til dette mottoet fra en av Ari Behns nære venner, som uttalte seg etter hans nylige bortgang.

Det gjaldt et av bildene han hadde lagd, der han «brøt reglene» med tanke på farger og metode, hvorpå vennen hans tenkte: «Hva, kan man virkelig gjøre det?»

Jeg digger den tilnærmingen.

Hvem har sagt at man må ha regler?

Hvem har sagt at de må følges?

For å oppnå utrolige og nyskapende og unike (hvis det er et mål) resultater, er det kanskje nettopp av og til det man må?

I tillegg er det en påminnelse til meg selv når det gjelder kritikk og innvendinger fra andre.

Bare fordi andre sier noe kritikkverdig, betyr det ikke at de har «rett».

There are no rules. (Og skulle det være det, ikke vær redd for å tenke nyskapende og gå så langt utenfor boksen at du trenger kart og kompass for å komme tilbake.)

Er dette en oppfordring til å glemme all forstand og fornuft?

Selvsagt ikke.

Det handler mer om å løsrive seg fra det som kanskje oppfattes som normen.

Så jeg kommer til å gi litt mer faen i «reglene» fremover, både hva blogging og business gjelder.

That’s all.

«Expect the unexpected.»
~ Scooter – Suck My Megamix (2011)

#rebel

Hvem er du virkelig?

I denne motivasjonsvideoen med Jim Carrey får du noen dype innsikter og inspirerende (utrolige) historier, bl.a. den om hvordan han «tiltrakk» 10 millioner dollar inn i sitt liv ved å basically skrive det på en sjekk.

Av og til er livet tøft og da kan det være greit med litt motivasjon og inspirasjon for å kunne holde seg i retningen til suksess.

«Du kan feile ved å gjøre det du ikke elsker, så du kan like gjerne gjøre det du elsker.» ~ Jim Carrey

Hvordan plukke opp en trend fra utlandet og finne det «neste store» i Norge?

På tirsdag hadde jeg et gjesteinnlegg på min venn Henriks blogg, Deltidsblogger.no.

Innlegget heter: Slik forvandlet jeg 3000 kr til 1 million på under et år og ble Norges største blogger. Løp og les (evt. sitt i ro og klikk) om du ikke allerede har lest det. Det er proppet med inspirasjon og det kommer også frem litt detaljer som ikke har vært kjent tidligere, i forbindelsen med oppstarten av Viral’o’Mania.

I kommentarfeltet stilte Camilla et spørsmål, som jeg svarer på nedenfor:

Hei Sindre,
Veldig inspirerende historie. Takk for at du deler! Fra starten av både Glabladet og Viraloman, så forstår jeg det slik at mye av grunnen til suksesen var at du så trenden i utlandet for så å være tidlig ute i Norge. Men hvordan fanget du egentlig opp disse trendene? Hvordan finne det “neste store” i Norge? Har selv tanker om å starte opp noe, så skulle jo gjerne klart å se litt “der ute” hva som skjer og hva som potensielt kan bli til noe stort i Norge og bli med på en bølge, og helst da så tidlig som mulig slik du klarte.

Hei Camilla!

Så hyggelig at du fant historien inspirerende. Det er jo litt av poenget mitt med å dele – å vise andre at utrolige ting er mulig. 🙂

Takk for spørsmålet ditt. Og det var jo et riktig så godt spørsmål du stilte der. Det er nok ingen fasit, det gjelder nok bare å følge veldig med, dersom målet er å plukke opp en trend fra utlandet og innføre den i Norge. Det er faktisk ikke en bevisst strategi jeg har brukt, men jeg innså da jeg skulle skrive dette innlegget at sånn var det faktisk (mer eller mindre) i begge tilfellene – men på hver sine måter.

Når det gjaldt Glabladet, var det slik at jeg kom tilfeldigvis over en blogg da jeg skulle gi ut albumet mitt. Steve Pavlina klarte å sette ord på så utrolig mye tanker og meninger jeg selv hadde, og det å «treffe» en likesinnet (men enda smartere) person enn meg, på den tiden (jeg var 21 år) betydde veldig mye for meg. Så det var en innertier, kan du si.

Etter å ha lest opp og ned, gjennom hundrevis av artikler, samt hørt hans podcast-episoder, tenkte jeg at jeg kanskje kunne dele litt egne tanker i en norsk blogg. Om jeg kunne klare å inspirere noen som helst, på bare en brøkdel av den måten Steve klarte å inspirere meg, ville det vært utrolig hyggelig, og en vinn/vinn situasjon.

Det skulle, utrolig nok, vise seg å bli en vinn/vinn X [stort antall] ganger, så det utviklet seg til noe mer enn jeg kunne håpet på og drømt om.

Og det verste var at dette ikke egentlig var grunnidéen bak Glabladet. Som det ligger litt i navnet, skulle Glabladet være en «gladnyhetsavis» (og «Glabladet» var selvfølgelig et lite ordspill basert på «Dagbladet»).

Men den delen hadde jeg nok ikke tenkt ordentlig nok gjennom – jeg fant fort ut at å ta på seg rollen som «gladnyhetsjournalist» og lete opp gladsaker var langt utenfor den kapasiteten jeg hadde, på enmannshånd. Men navnet ble værende, og jeg ønsket fortsatt å gjøre en positiv forskjell – bidra med noe annet enn den fryktspredende flommen av nyheter vi blir bombadert med til daglig. Så i stedet ble det en personlig blogg som handlet om positiv tankegang, det å gå sine egne veier og prøve å tjene penger på internett.

Hopper vi frem til 2013/14 da idéen om Viralomania begynte å ta form, var dette noe jeg hadde lagt merke til en god stund – disse såkalte «clickbait»-artiklene (før «alle» begynte å kalle det «clickbait») som hadde helt enormt med engasjement på FB, og jeg skjønte jo hvorfor (som regel var det ikke bare en lokkende overskrift, men innholdet innfridde jo også!).

Selv pleide jeg bevisst å unngå å trykke meg inn på slike saker, fordi jeg følte at den typen underholdning bidro til å ta bort fokuset mitt fra det jeg «egentlig burde gjøre», som på den tiden var å «drive business» somehow, men jeg klarte ikke å velge en klar ny retning i overfloden av muligheter jeg så.

Her er det to ironiske poeng:

  1. Etter å ha sett lenge at dette fungerte, for så å ha blitt gjort oppmerksom på nøyaktig hvor godt det fungerte for noen (ikke minst inntektsmessig) og endelig fått svar på HVOR de fant alle disse sakene (dette var en stor del av puslespillet som måtte være på plass før jeg skulle vurdert det samme), så endte jeg altså selv opp med å bli den første store norske som gikk samme vei. Plutselig var jeg en del av det jeg hadde prøvd å unngå! Det var et bevisst, kall det gjerne litt «kynisk» valg. Og tro meg, for å pumpe ut sak etter sak om dyr som har det vondt, må man legge følelsene til side, og de fleste videoene så jeg ikke på engang – jeg fant sakene på en annen side, skjønte hva det gikk i og skrev om det på norsk, med samme video (eller bildeserie) innebygd.
  2. Ved å starte Viralomania fikk jeg, på en skrudd måte, endelig realisert drømmen jeg egentlig hadde bak Glabladet – nemlig det å spre positivitet og gode vibber. Fremgangsmåten ble kanskje en annen, men jeg slapp å være oppsøkende journalist, innså at jeg kunne hente saker fra HELE verden og i samme omgang altså tjene penger som gress. Kan tro jeg måtte klype meg i armen flere ganger enn jeg kan telle. Jeg var evig takknemlig for Mr. Zuckerberg i minst 3 gode år. 😉

For å komme litt tilbake til spørsmålet ditt, så er det viktig å poengtere at det ikke er om å gjøre å være først på alt. La oss si at noen har startet en ny trend i Norge, som gjerne begynte i utlandet, så kan du fortsatt hive deg på, så sant det er noe du ser for deg at du kan trives med å gjøre i det lange løp, og så lenge du ikke venter altfor lenge (det kan være lurt å være tidlig i mange tilfeller.)

Se bare på de mange kopiene som kom i kjølvannet av Viral’o’Mania. Noen av de har tatt meg igjen på antall likes på Facebook-siden for ganske lenge siden.

Én ting som har tatt veldig av i Norge den siste tiden som DEFINITIVT er en trend fra utlandet, er dette med online kurs innen diverse. For eksempel er økonomi en stor greie, men også forskjellige skrivekurs, bloggekurs og ikke minst kurs om å lage online kurs 😆

Hadde jeg gjort som jeg burde, hadde jeg vært først ute i Norge med dette også, allerede for 11 år siden! I 2008-2009 så jeg at folk i utlandet gjorde dette. Spesielt da kurs om blogging i seg selv! Noe som ville vært perfekt for meg å stå bak her i Norge, da det var nettopp dette jeg hadde opparbeidet meg så mye kunnskap om og skrev mye om selv, på Glabladet. Nå har jeg «ventet for lenge» og alle i Norge med Instagram har jo laget seg et kurs allerede.

Men har jeg egentlig det? Ventet for lenge, altså? Nei! Jeg har jo absolutt ikke det! Jeg har min unike erfaring og fremgangsmåte for å lage kurs, min måte å presentere det på og kan velge meg min nisje som kanskje ikke er berørt engang enda, og om den er det, så gjør jeg den på MIN måte, og den kan være både bedre eller dårligere enn noen andres – og det kan det også være delte meninger om, men so what? Jeg tilbyr noe jeg og, og det spiller ingen rolle at jeg ikke var først.

Så ikke la dét stoppe deg. Google ble lagd etter at AltaVista, Netscape og Internet Explorer allerede var på banen. I dag er det bare Google som gjelder. Og Facebook? Hva skulle vi med det, vi hadde jo både Blink, Nettby og til og med MySpace.

Du skjønner hvor jeg vil hen!

Men skal du plukke opp trender fra utlandet så gjelder det bare å følge j**lig godt med på hva som rører seg innen feltet ditt (eller et potensielt felt) så skal du bare se på at du kan bli først og størst – du også! 🙂

Masse lykke til!