Hvor lang tid bruker Sindre på et innlegg?

…og hvorfor skriver han plutselig om seg selv i tredjeperson?  😯

…og hva i all verden har Ingrid Espelid Hovig med saken å gjøre?!

…nå har det endelig klikka… Eller?

(That ship has sailed, dear! – «Red.» anm.)

Grunnen til at jeg snakket om meg selv i tredjeperson i tittelen her, var at dette var et konkret leserspørsmål som ble stilt i kommentarfeltet til «Bør jeg bytte til WordPress?» for noen dager siden.

Hadde jeg skrevet «Hvor lang tid bruker du på et innlegg» som tittel, ville folk som bare leser overskriften gjerne trodd at dette var et spørsmål jeg stilte andre bloggere.

Det er altså for å prøve å gjøre det så klart som mulig hva slags innhold du kan forvente i artikkelen. Men nå ble dette en litt lang og masete innledning, så I’ll cut to the chase.

Spørsmålet var fra Henrik og lød som følger:

Forresten Sindre, et spørsmål til et framtidig innlegg. Hvor lang tid bruker du på å skrive innlegg, typisk av denne størrelsen? Jeg sliter litt med at jeg bruker altfor lang tid på lange blogginnlegg. Noen tips for mer effektiv blogging?

Det mest åpenbare og riktige svaret på dette er: Det kommer an på.

Men da spørsmålet ble stilt var jeg på dag 2 av «comebacket» nå i 2020.

Jeg visste nøyaktig hva svaret var for begge de to første innleggene. Jeg begynte nemlig ca. kl. 23 på begge to, og hadde publisert det første 23:53 (1. jan) og det andre (2. jan) kl. 23:59.

Med andre ord var svaret ganske nøyaktig en time!

Og kanskje nettopp «1 time» er snittet jeg akter å prøve å legge meg på når det gjelder bloggingen fremover. Jeg synes det er fint om jeg kan få det gjort ved å bruke maks 1 time den dagen jeg poster. Men noen ganger vil det kreve langt mer, andre ganger mye mindre. That’s the nature of blogging.

Det hjelper også å ha en «deadline». Jeg hadde til innen midnatt begge de dagene, og det har jeg hatt hver dag hittil i år, ettersom det foreløpig har kommet et innlegg hver eneste dag.

Nå er vi på dag 5 og klokken er 23:04. Jeg startet på dette innlegget 22:45.

Etter å ha skrevet «Bør jeg bytte til WordPress?» og bare akkurat rukket å poste det innen midnatt, i døgnets siste minutt, sa jeg til meg selv: «Sindre, du må gi deg selv bedre tid fremover – ikke begynn i siste liten, selv om du vet hva du skal skrive om!»

Med andre ord, det er tydelig at jeg ikke lytter til meg selv.  😆

Her er jeg altså igjen, i litt samme situasjonen.

Og så har me juksa litt…!

Ah! DER kom Ingrid-referansen.

Det som var, var at jeg visste hva jeg skulle skrive om den dagen. Jeg skulle skrive et svar på at jeg så at noen faktisk hadde spurt spørsmålet: «Bør jeg bytte til WordPress?» Dét hadde jeg nemlig en ganske klar mening om!

Jeg hadde altså planlagt en liten «rant». Jeg googlet og fant det mest «oppgitte» bildet jeg kunne, som et aldri så lite hint om hva jeg mente. (Ikke for å tråkke noen på tærne altså. Men det er nå greit å være litt tydelig også.)

Så planen var altså å «rante» litt om dette og svare krystallklart: JA! Men jeg ville ikke la det bli med det, så noen timer i forkant hadde jeg googlet litt rundt for å finne andres grunner enn mine egne, til hvorfor man bør bruke WP.

Dette for å sammenligne med mine egne, se om jeg var enig med dem og vise versa, samt for å «låne» av de grunnene jeg var enige i og bake dem inn i mitt eget innlegg. Dette gjorde jeg til jeg hadde skrevet ned 5 raske grunner til hvorfor du bør bytte til WP.

Så i hodet mitt var altså innlegget klart. Men ettersom jeg bare hadde gitt meg selv døgnets siste time når det kom til å skrive innlegget, fikk jeg det likevel veldig travelt på slutten der. 😆

Men jeg fikk da jobben gjort, gjorde jeg ikke?

For de som måtte lure, nå er klokken 23:15.

«STJEL» – bli inspirert/tenk collage eller «REMIX»

Talents imitate. Genious steals.
That’s what I mean, got you under my wheel.
– Mistah Scootah!! (fra sangen C’est Bleu)

Som den Scooter-fangutten jeg er, siterer jeg selvsagt dem ved enhver anledning.

«Good Artists Copy; Great Artists Steal» er vel sitatet hele dette utsagnet er bygget på.

I couldn’t agree more.

For de av dere som fortsatt husker Scooter, vet dere kanskje at en del av sangene deres var bygget på andres sanger og melodier. Scooter var en periode kjent som de største «ripperne» i bransjen.

Selv synes jeg fremgangsmåten er genial. Og det er en jeg benytter meg av den dag i dag. Dette gjorde jeg også på Glabladet, i stor stil – og la oss være ærlig: Når det kommer til Viralomania, er det knapt noenting som er «mitt eget». Jeg henter andres videoer og bilder og gir dem ekstra eksponering. Jeg tar utgangspunkt i saker fra utenlandske sider og presenterer dem på norsk. Kildene er hele tiden rett foran meg.

Likevel, når man lager en remix/cover, et collage eller simpelthen en «versjon», på denne måten, uansett innen hvilken kunstform, så blir uansett resultatet noe ANNET enn originalen. Du tar utgangspunkt i noe, gir din personlige spinn på det og det resulterer i noe «nytt».

En helt ny innpakning av noe som kanskje delvis eksisterte fra før, men hva så? Jeg snakker ikke om «copy/paste» og å utgi andres åndsverk som eget, men det tror jeg enhver oppegående leser skjønner.

Betyr det at ingenting fra meg er originalt, eller eget? Selvsagt ikke! Mange innlegg er 100% meg, rett fra levra, som bare jeg kan. Hvis jeg skriver om noe der jeg tar utgangspunkt i noe annet, og «originalen» er litt tør, kan du være sikker på at jeg «Sindre-remixer» den på min helt egen måte, sånn at innlegget fremstår og passer bedre inn i min tone.

Da har jeg ramblet nok om dette, og klokken er 23:30. La oss avslutte med siste del av Henriks spørsmål, som var:

Tips til å blogge effektivt?

Og bare for å understreke, i tilfelle du lurer – denne siste delen av innlegget skriver jeg nå helt selv – uten noen form for «kildemateriale» – ingen juks – sorry, Ingrid! 😛

Og jeg innser egentlig at «det skulle jeg ikke gjort».

Jeg skulle ha juksa litt for dette innlegget og. For nå er den allerede fem over halv og jeg vil egentlig bli ferdig. Haha.

Jeg tenker at svaret er litt omfattende. Fordi det kommer så an på hva man blogger om og hvor ofte man har lagt opp til å blogge.

På et veldig generelt basis vil jeg si: Saumfar internett. Ikke nødvendigvis for å «stjele», men for å se etter inspirasjon.

Når du sitter der, godt inne i wp-admin, har trykket på «Legg til Inlegg» og bare stirrer på skjermen og det kanskje har gått en liten halvtime uten at du har kommet i gang: Ta et steg tilbake og gå gjennom hva det egentlig er du driver med.

Hvorfor blogger du? Hva er formålet med bloggen? Hva ønsker du å oppnå? Og hvis du da fortsatt ikke kommer på noen idéer, saumfar internett innen nisjen din.

Sett opp en plan! Gjerne en kalender, der du planlegger hele måneden (kanskje året!?) i forveien. Fyll ut de dagene i uken du ønsker å oppdatere bloggen. Gi deg selv en klar retning/pekepinn for hver av disse dagene. Har du noe konkret – skriv ned det også, ellers glemmer du det!

Du kan velge å skrive en haug av poster i forkant og stille dem inn til å postes disse dagene. Eller du kan ta hvert og ett innlegg når dagen kommer.

Setter du deg mål og planlegger på denne måten, kan du ikke gå feil – med mindre du rett og slett gir opp/driter i det. Som jeg selv er skyldig av å gjøre, da jeg ikke fulgte opp med «et innlegg hver dag frem til jul» i fjor.

Men dette løser seg gjerne når du får en overordnet grunn og motivasjon til hvorfor du gjør det du gjør. Den grunnen var ikke konkret formulert for min del tilbake i august i fjor. Da merket jeg fort at jeg famlet litt i blinde og så liksom ikke meningen med å skulle tvinge meg selv til å gjøre dette hver dag likevel.

Jeg hadde ingen overordnet PURPOSE. Alt jeg hadde tenkt da jeg raskt og spontant startet bloggen 1. august, raknet/visnet hen/forsvant litt… Jeg hadde vært litt for spontan og bråkjekk, uten å egentlig helt tenke gjennom grunnene. Samt at livssituasjonen min gjorde det litt vanskelig å ha spesielt lyst til å blogge akkurat da.

Bottom line: Når du vet hva du gjør og hvorfor du gjør det, kommer gjerne «effektiv blogging» av seg selv.

Og bare for å gni det inn: Nå er klokken 23:45 og svaret er nok en gang:

En time. 😛

Foto: Lasse Thorseth / NRK

2020 er et nytt år – ikke et nytt tiår

Mange tror at 2020 ikke bare er starten på et nytt år, men et nytt tiår. Dette er feil.

Faktisk: 2020 er ikke starten på tiåret, men slutten på det.

Hvordan kan dette ha seg?

Dette skyldes at kalenderen vår startet ved år 1. Vi hadde aldri noe «år 0».

Vi gikk fra år 1 f.Kr. → år 1 e.Kr.

Et tiår er 10 år. Det betyr at år 1 til og med år 10 utgjør et tiår. Neste tiår begynte ved år 11 og varte til og med år 20. Og fra år 21 til 30, osv, osv.

Så nå er vi altså i 2020 og det er ikke begynnelsen på et nytt tiår, men slutten på det forrige. Neste tiår starter i 2021.

Millenniumsskiftet ved år 2000 (?!)

Jeg støtte først på dette fenomenet sånn omtrent rundt den tiden det var stort oppstyr rundt årtusenskiftet – jeg mener det må ha vært i årene 1999-2000. 😛

Jeg husker godt når år 2000 nærmet seg og dette ble gjort til «big deals» med partyer overalt, hvor man ble ønsket velkommen av bannere med «velkommen til et nytt millennium».

Men sannheten er at de fleste av oss var et år for tidlig ute. Og det er av samme grunn; årtusenet startet ikke ved år 2000, men ved år 2001.

Det var ikke noe år 0. De første tusen årene våre var fra år 1 til år 1000. De neste tusen årene var fra år 1001 til år 2000. Det betyr at det neste milleniumet – det som vi er i nå, startet i 2001.

Men hey. Mange ønsker å feire det et år tidligere. Det er ikke noe jeg har gått og tenkt så veldig over selv heller. Og om du ønsker å feire et nytt tiår et år for tidlig; GO FOR IT. 🙂

Men da er du altså et år tidlig ute. 😉

Så med det ønsker jeg deg en god slutt på tiåret vi er i.

«Hvis jeg kan klare det, kan du!»

Dette var et poeng jeg prøvde å få frem ved flere anledninger på Glabladet.

– «Hvis jeg kan klare det, kan du.»

Jeg synes ikke det utsagnet står seg like godt i dag.

«Klarer du en, klarer du to?!» Flere enn meg som får assosiasjoner til Kjell Ingolf Ropstads geniale uttalelse her? Hvilken forutsetning har man egentlig for å komme med slike fantastisk generaliserende utsagn?

Meningen med å legge vekt på dette, var at jeg er bare en vanlig kar – det er ingenting spesielt ved meg som gjør at jeg skal klare å tjene penger og å leve av blogging, som gjør at ikke du også kan.

Jeg hadde ingen teknisk kunnskap what-so-ever. Likevel tilegnet jeg meg sakte men sikkert den kunnskapen som måtte til for å få drømmen i gang, og alle «hemmelighetene» til å kunne tjene penger på blogging (eller på internett generelt.)

Det krevde innsats. En innsats som var utfordrende, men også gøy og nesten «lett» – fordi jeg var så sinnssykt dedikert.

Og DER har vi det!

Jeg var dedikert som faen.

Jeg hadde brent broene bak meg.

Det var no way at jeg kunne komme krypende tilbake til noe arbeidsliv eller A4-tilværelse nå! «No turning back!»

Ikke ville jeg det heller. Men om jeg hadde «måttet»..? Nei. Bare… nei!

Men dette er en utrolig vesentlig faktor.

Det er mulig at du ser det samme potensialet og lar deg inspirere av muligheten til å være sin egen sjef via å bruke internett/PC som «kanal» for å tjene til livets opphold. Spesielt når du ser en ung kar i 20-årene som driver og gjør akkurat dette! Da kan du få et snev av følelse av at det kan være håp for deg også!

Og det KAN det være. Jeg kjenner fortsatt til flere som fikk startet sine blogg- og internettkarrierer takket være inspirasjon og veiledning av meg. Mange av disse har jeg god kontakt med enda, den dag i dag.

Og ikke en gang få meg til å begynne om alle Viral’o’Mania-kopiene som kom i kjølvannet av meg.  🙄

Så det hersker liten tvil om at noen av de jeg «traff», hadde den riktige forutsetningen for å klare det.

Men du må ha en DRIVKRAFT.

Du må ha en genuin, overordnet motivasjon (=grunn) for HVORFOR du ikke bare skal prøve dette, men gå helhjertet inn i det og klare det også.

Litt av poenget med «hvis jeg kan klare det, kan du», var, fra min side, å inspirere andre til at hvis en helt alminnelig gutt (jeg var 22 da jeg startet) uten noen spesielle forutsetninger (som f.eks. utdannelse innen feltet) kan klare det, så er det «håp for alle».

Det gikk kanskje også litt på min egen selvfølelse som jeg hadde dannet som følge av livet frem til den tid. Jeg var ingen spesiell. Jeg utmerket meg liksom ikke på noe spesielt vis.

Vel… Det er feil.

Det var mye spesielt ved meg.

Min måte å skrive på, min måte å se ting på, mitt øye for detaljer, min smak, min humor, mitt tegnetalent, min musikalitet… I det hele tatt var det mye, men selvtilliten min var ikke helt der.

Poenget mitt er at du har din egen historie, du også. Du har dine talenter, ditt unike ståsted og dine erfaringer og opplevelser. Og kunnskap. Det du eventuelt mangler av kunnskap, kan du tilegne deg.

Men har du en øvre og krystallklar motivasjon og grunn til hvorfor du skal gjøre det?

Det er spørsmålet.

Finn ut av det først – uansett hva du gjør i livet.

Vær klar over hva som er grunnen din. Ikke bare følg saueflokken. Det er det aller viktigste – hvis man vil være en «suksess».

If you ask me. 🙂

«Bør jeg bytte til WordPress?»

I den siste tiden, nærmere bestemt omtrent hele 2019, har jeg studert litt av hva som rører seg i Norge, innenfor felt relatert til mitt eget. Nemlig blogging, internettmarkedsføring, produktlansering på nett og den typen ting.

Jeg har jo, som mange vet, trukket meg litt tilbake som et resultat av det som skjedde i 2014 og beyond. Ettersom jeg fant min egen vei å lykkes på, har jeg hatt det litt i overkant komfortabelt, og «skjult» meg mer i bakgrunnen.

Dette er ikke veien å gå hvis man skal gjøre navnet sitt kjent/produktet sitt/lansere noe som helst, egentlig. Men pga. Viralomania.com har jeg ikke trengt å stikke meg frem lenger. En drøm for en relativt innadvendt* type som meg selv.

(*=Men av og til er jeg mer utadvendt også. Det kommer veldig an på dagsformen. Jeg er jo tross alt et resultat av to motsetninger som tiltrakk hverandre tilbake på 80-tallet. Ikke rart jeg er forvirret.)

Anyway. Hvor var jeg… Jo!

Det jeg har observert er at det er utrolig mange flinke folk der ute. Folk som har kommet meg i stor grad i forkjøpet, i forhold til egne planer og idéer jeg hadde i flere år før jeg startet Viral’o’Mania.

Det er tydelig flere enn meg selv som har sett til utlandet og implementert ting derfra og gjort det til noe «norsk». Og jeg klandrer dem ikke – det funker jo! (I would know. Gjorde det med både GB og VM.)

Instagram er en stor markedsføringskanal for mange. I tillegg til, selvsagt, Facebook. Er det et område jeg selv føler jeg kunne fått hjelp til, er det nettopp Instagram. Hvordan lykkes der? Et område innen noe på internett som en person som meg forventes å være flink til, men som jeg faktisk føler meg litt grønn på.

However, det er da mye jeg fortsatt kan. Og (markedsføring på) Instagram skal jeg lære litt nå i år. Er det noen som har tips til folk å følge, lære av, eller kanskje som selv synes de er god nok til å hjelpe meg på noen måte der, er det bare å ta kontakt. Det setter jeg i så fall pris på. 🙂

Et spørsmål som ble stilt et eller annet sted forleden, var om vedkommende burde bytte til WordPress. Og siden jeg fortsatt kan blogging, tenkte jeg å «svare» på det, selv om det ikke var jeg som ble spurt. (Åpent spørsmål, på en gruppe på FB.)

Hun hadde selv en av disse gratisløsningene for blogging. Så here goes:

BØR jeg bytte til WordPress?

Og svaret på det er et rungende JA!!!!!!!!!!!!!!!

Det er en grunn til at det blir brukt av over 20% av hele internett.

Her kunne jeg endt innlegget, bare for å være teit. 😀

Men jeg skal begrunne det. In fact, jeg skal gi deg:

5 grunner til å velge WordPress

Ok, bare for å klargjøre: Dette innlegget refererer til WordPress.org-blogger som er hostet på eget domene. WordPress.com er annerledes; det er en gratis plattform og har ikke alle fordelene som er oppført i dette innlegget. Jeg vil faktisk IKKE anbefale å bytte fra f.eks Blogger til WordPress.com. Hvis du skal bytte, gå for den selvbaserte versjonen!

1. Du har full kontroll

Når du bruker enhver form for en gratisvariant, være seg blogg.no, Blogger, WordPress.com eller noe helt annet, eier du ikke bloggen din selv. Du bruker noen andres plattform som hostes på andres servere.

Dette betyr at du ikke har kontroll. Skulle du være uheldig å bryte vilkårene deres, risikerer du at bloggen blir tatt ned. Ikke sett deg selv i denne potensielle faren.

Heldigvis er dette ikke noe problem med en WordPress-blogg som er hostet på ditt eget domene.

Når du har en WordPress.org-blogg, betaler du for din egen hosting. Du er ikke på andres servere under en gratis konto. Du er en betalende kunde, og du har full kontroll over hvor du ønsker å ha webhotell/server for bloggen.

Og la oss innse det: Betalende kunder blir behandlet bedre enn gratiskunder. Selv om ditt hostingfirma teknisk sett kan fjerne nettstedet ditt, vil de aldri gjøre det med mindre det faktisk er ulovlig innhold på nettstedet ditt.

Du er en betalende kunde, og de vil ikke gjøre ting galt med deg! Så med mindre du faller inn i den «ulovlige» kategorien, vil vertskapet la deg være i fred.

2. Frihet på design (bestemme utseendet selv)

Så du trodde du hadde fullt av designmuligheter på den gratis løsningen din? Med WordPress er det som å åpne en helt ny dør.

Når du snakker fra et webutviklerperspektiv, er WordPress så mye renere og enklere å designe for. Det er superenkelt å tilpasse og bygge videre på – som et resultat er det EN MILLION temaer der ute. Noen er gratis, noen blir betalt, og du kan til og med ansette en designer for å lage en spesielt for deg.

Etter min erfaring er det bare mange fler flotte WordPress-temaer enn f.eks. Blogger-temaer. Og jo større mengde, desto mer sannsynlig er det at du vil kunne finne et du liker!

Videre kommer mange WordPress-temaer med svært brukervennlige grensesnitt som lar deg tilpasse temaet selv. Du kan endre alt fra topptekst, bakgrunnsfarge, skrifttype og mer.

Noen temaer har også muligheten til å enkelt integrere bildesliders, Google Web Font, osv. Selv om du ikke er en webdesigner eller ikke kjenner til HTML/CSS-koding, kan du fremdeles tilpasse det ferdiglagde temaet ditt som du ønsker!

3. Plugins (utvidelser, funksjoner)

I skrivende øyeblikk forteller WordPress.org meg at de har 55,156 plugins å tilby. Denne store samlingen er en av de største trekkplastrene WP har å by på.

«Plugins» er funksjoner og utvidelser du kan legge til siden din. Mange av disse er helt uvurderlige for bloggere.

Man har (blant mye annet) plugins for å hindre spam, plugins for SEO (søkemotoroptimalisering), planleggingskalender, annonsebannere, «svar på kommentar»-notifikasjoner, sosiale medier-knapper, implementering av Google Analytics og så uendelig mye mer.

4. Mulighetene er ENDELØSE

Kanskje bare utviklere vil sette pris på dette poenget, men det er bra. Gratisløsninger er begrenset. Det er det som skjer på en gratis plattform. Men med WordPress er mulighetene BOKSTAVELIG TALT uendelige. Hvis du kan forestille deg det, kan du lage det.

WordPress er ikke bare for blogger. Du kan bygge fullt fungerende nettbutikker, porteføljer, nettsteder, sosiale mediesider og blogger. Innenfor ethvert felt du kan tenke deg!

Du kan opprette en hvilken som helst funksjonsoppdatering automatisk. Du kan få nettstedet ditt til å se ut slik du vil.

Hvis du ikke kan koding, er det stor sjanse for at du kan finne et tema eller plugin som gjør alt dette for deg. Kan du koding, kan du bare sette deg ned og gjøre det selv.

5. Det er mer profesjonelt

På ditt eget domene kan du hete hva du vil, med «.no» bak, «.com» eller kanskje «.vip» – nå har det f**n meg kommet ubegrensede domeneendelser på markedet. Så om «Sindre.no» eller «Bloggprinsessen.no» er tatt, er det god sjans for at du finner samme domenenavn ledig for en rekke andre endelser.

Ønsker du å tjene penger på bloggen? Dette skulle vært et eget punkt, men jeg slenger det bare inn her. Dette var jo hovedønsket mitt da jeg startet Glabladet i 2008.

Hvis du ønsker å tjene penger på bloggen har du FRIE TØYLER til å gjøre dette, på alle måtene som er tenkelig/tilgjengelig/mulig. Dette er det store begrensninger på hvis du er på en gratisløsning.

Til syvende og sist fører alle disse punktene til samme sted. Legg dem alle sammen, så blir du en mer profesjonell blogger.

Ved å bytte til WordPress:

  • Du eier nettstedet ditt og innholdet. Ingen vil slette eller fjerne bloggen.
  • Du har mer tilpasningsmuligheter på bloggen din.
  • Du (kan) ha et bedre design.
  • Du kan tjene penger på bloggen din, uten restriksjoner (og uten at vertskapet ditt tar en del av kaken).
  • Du vil lettere kunne tilpasse temaet uten kodekunnskap (hvis du kjøper et tema med tilpasningsalternativer).
  • Bloggen din vil være mer optimalisert for SEO, og vil dermed sannsynligvis rangere bedre i søkemotorene.
  • Bloggen din vil være enklere å oppdatere og vedlikeholde, og blogging blir dermed mindre stressende. Du trenger ikke å oppdatere manuelt.

Det er helt sikkert en grunn 6 og 7 og 8 og 9 og 10, kanskje 100, kanskje 1000! …grunner til å velge WordPress, men for denne gang holder dette som en god begynnelse på de aller viktigste og mest åpenbare grunnene.

Så neste gang du lurer på: «Bør jeg velge WordPress?» Vel – nå har du svaret. Jeg kommer til å se ut akkurat som Jack Nicholson oppi her, hvis du spør meg om det en gang til!  😆

Så hva venter du på? Er det kanskje på tide å bytte, eller??

2020 (og tilbakeblikk på tiåret)

Et nytt år, for ikke å si tiår står foran oss, og det er på tide å få gjort det jeg ikke fikk gjort i går, nyttårsaften, nemlig å skrive en oppsummering av de siste (drøyt) ti årene og litt om hva som kommer.

Men først: Hva skjedde back in august, da jeg braklanserte «sindre.vip» og lovet bl.a. et innlegg hver dag?!

Hele planen min om å poste et innlegg hver dag frem til jul, ble brått forandret nesten like etter jeg sa jeg skulle det. Har litt dårlig samvittighet for at jeg «løy» (ikke klarte å innfri.) Men, jeg tok en seriøs tankerunde med meg selv og fant ut, pga en del andre omstendigheter i livet mitt akkurat da, at akkurat det løftet likevel ikke var så viktig/riktig å holde, akkurat da.

Dermed endte hele SINDRE.VIP med å bli lagt på hyllen. I nesten et halvt år! Og jeg ble (i den tiden) en del av min egen, flere ganger gjentatte, dystre statistikk på min forrige nettside, Glabladet, hvor jeg var all about å inspirere folk til å starte en blogg og gå sine egne veier: En av de 99% av bloggerne som bare starter, for så å ikke gå videre (og dermed ikke oppnår noen form for suksess). *blush*

Mer om hva som skjedde i august kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. Men akkurat nå er det altså et nytt år, og sterke krefter (både i meg selv og utenfor) vil ha det til at jeg tar et skikkelig grep om hele virksomheten min nå, og basically blir millionær igjen* (ok, den siste inputen der var fra meg selv – men jeg er sikker på det bare vil gagne flere også at jeg har det romslig økonomisk!)  😎

*= Ja, i 2014 og 2015 var jeg faktisk millionær. Som følge av egen virksomhet. Det var det få som hadde trodd da jeg startet en blogg i 2008 med håp om å kunne livnære meg av den. Hvor mange hatter som har blitt spist vet jeg ikke, men jeg antar at flere titalls kritiske individer slet med en del fordøyelsesbesvær back then.

Tilbakeblikk på tiåret

Faen, klokken er allerede 23:15 og jeg har ikke tid til å skrive en ordentlig oppsummering innen midnatt, så her er superkortversjonen:

2008, begynner en blogg, starter for meg selv, dette går bra, bedre og bedre i 2009, lanserer eget bloggekurs, inspirerer mange, har etter hvert en email list med ca. 1500 mottakere og Glabladets leserskare vokser seg stadig større og det er mye liv i kommentarfeltene.

2010 fortsetter bra, lander mitt hittil største oppdrag – lage en nettside for Språkrådet for kr. 10.000. I 2011 får jeg min mest innbringende måned og kan vise til en inntektsrapport på 38.000 tjente kroner i september (tror jeg det var.)

2012 kommer og verdens undergang inntraff ikke. Året fortsatte med samme bra nivå som året før, 2013 er også OK, jeg overlever i hvert fall, men inntekten faller vel litt.

2014 approaches og jeg har siden slutten av fjoråret hatt en genial idé, som jeg likevel ikke klarer å få i gang før 18. februar. Viralomania.com er født og under en måned senere har en jævla artikkel om bananer(!!) tatt av på egenhånd, spredt seg viralt og jeg får HAKESLEPP når jeg logger inn på Adsense og Analytics og ser statistikken og resultatene. Hele resten av året er Viralomania en braksuksess uten sidestykke i norsk historie (hverken før eller etter) og «alle» vil plutselig ha en bit av meg. Det er nærmest uhørt at en ung kar på 29 år egenhendig skal kunne danke ut store, veletablerte norske mediehus. Blir omtalt og intervjuet i Aftenposten, Klassekampen, TV2, BT, Hegnar (…) (ja, jeg har knapt oversikt.)

2015 og 2016 fortsetter i akkurat samme, formidable spor. Men Glabladet.no blir ufrivillig nedlagt pga. en host fra helvetet.

2017 kommer og Facebook strammer inn på reachen. Trafikken strupes, og i 2018 ser det ikke lenger ut til å være håp. Viralomania blir lagt på hyllen i nesten et år – frem til desember. Resultatene er bedre enn forventet – jeg aner håp igjen.

Fortsetter driften i januar 2019, februar og får min beste måned av året i mars. Wow – det går fortsatt an å leve av Viralomania! Jeg driver nettsiden videre hele året, og gjør det altså enda. Den vil fortsette å drives inn i 2020 også. 🙂

Ok, da var klokken 23:30 og jeg har fortsatt god tid før midnatt, men inni meg stresser jeg som faen med å finne ut hva jeg skal ha som artikkelbilde til denne saken?! Hmm, jeg googler bare et bilde av «2020» i verste fall, tenker jeg. Vurderte tidligere å ha en «10 year challenge» som artikkelbilde – et bilde av meg fra 2009 og et fra 2019 (siden jeg ikke slengte meg på denne trenden på FB for en tid tilbake.) Meeen, sitter nå her uten Photoshop på en usedvanlig treig gammel laptop, så har ikke all verdens med tid! Let’s do it simple, stoopid…

Hva med 2020?

Vel… Som alltid sitter jeg på en haug av både idéer og kunnskap til å få en haug av disse idéene ut i dagens lys (i form av produkt/tjeneste, nettside, businessretning, etc.)

Jeg skal ta tilbake tronen som bloggeksperten og det skal bli meg folk kommer til når de trenger hjelp til dette – og det å lage en nettside.

Samtidig retter jeg meg mer mot firmaer enn før (før var det mange privatpersoner) og det vil reflekteres i prisene. Men de som velger meg skal kunne forvente kvalitet i ypperste klasse og å bli forklart det tekniske på et enkelt forståelig språk (som jeg også var kjent for back in the day – faktisk ble det fremhevet i referansen fra Språkrådet, så den er jeg ganske trygg på.)

Jeg setter meg hårete inntektsmål: Jeg skal tjene minimum kr. 50.000 hver måned, men helst over 100.000 (dette må til, skal jeg bli millionær igjen, tross alt.)

Før ville slike tall virket litt for «skremmende» og uvirkelig. Nå vet jeg smertelig godt at slike tall er fullt mulig og overkommelig. Faktisk ikke engang spesielt vanskelig – hvis du vet hva du gjør. Inntekten sier noe om verdien jeg tilbyr, så her skal man bli behandlet som en V.I.P. i alle ledd. (Derav nettsidenavn, eh?) 😀

Jeg vet ikke helt hvordan jeg legger meg på bloggfronten enda. Kanskje blir det daglige innlegg og inntektsrapporter, kanskje ikke. Jeg har ikke klart å få klarhet i alle planene og idéene mine for 2020 innen nyttår, som jeg hadde tenkt. Jeg trenger noen dager til for å få klarhet i hvordan året skal bli, fremover.

Men i tillegg til det som allerede er nevnt, har jeg planer om å lansere en del ebøker og et par online kurs! Jeg sitter på så mye informasjon og kunnskap at det egentlig er jo GULL – og jeg burde ikke ha noen problemer med å tjene inn klingende mynt og det skal jeg bevise for meg selv (og dere andre, som ønsker å bli inspirert) nå i 2020.

Ait, klokken nærmer seg 23:50 og jeg får nesten bare trykke «publiser» og la det stå til!

Riktig godt nyttår!  😎

Babypress (og påprakking av andres idealer på deg)

Innlegg skrevet av Sindre 10. april 2014.

Her forleden møtte jeg igjen en kusine som jeg sjeldent ser, i et familieselskap, og hennes kjæreste.

De har fått to små unger, hus og bil og alt det der. Hun er forøvrig også 5 år yngre enn meg.

Jeg satt ved siden av min mor, og de snakket med henne om alle våkennettene de hadde hatt med den ene ungen. Det var snakk om to år i strekk med hyling og skriking om natten. På de to årene kunne de bare huske to datoer der de fikk fred en hel natt. Begge i desember i hvert sitt år.

Det var også litt snakk om dette med at min kusine nå var arbeidsløs, og at hun dermed selvfølgelig håpet å få en av jobbene hun søkte på. Det var også et eller annet med NAV, og en litt «finurlig» løsning hun hadde klekket ut for å få penger fra dem (jeg forsto det sånn at hun egentlig ikke hadde krav på de pengene hvis NAV hadde fått vite sannheten, men jeg hørte ærlig talt ikke så mye etter, så tilgi meg hvis jeg tar feil.)

Til slutt, så kom det fra min kusine (som det selvfølgelig måtte):

Kusine: Du da, Sindre, hva driver du med om dagen?
Sindre: Njeeh, det går nå stort sett i det samme gamle. 🙂

Kusine: Hva da, det derre Glabladet-greiene? Du blogger fortsatt?
Sindre: Ja, jo, men jeg driver for det meste med andre prosjekter, lager nettsider for folk og sånn.
Kusine: Du har ikke tenkt å få deg barn da? Din mor har sikkert lyst på barnebarn vettu. 🙂

Mamma: *Nikket forhåpningsfullt*
Sindre: Nei, har ingen planer om det foreløpig. 😉

Kusine: Nei, er vel litt vanskelig det, uten dame.
Sindre: Ja, og så er det jo greit å ikke bare ta det første og beste også.
Kusine: Du liker damer, sant? Eller liker du gutter, kanskje?
Sindre: Ehhrm, min horisont strekker seg nok ikke så langt, nei.

Er det ikke funny. Hvordan folk forventer ting om en. Det forventes gjerne at man skal få seg dame (eller type), flytte sammen, få hus, bil og barn… Og hvorfor? Vel, fordi det er det som er normalt, selvsagt. Alt annet må jo bety at det er noe galt med de som lever alene, uten å ha realisert dette vellykkede praktidealet som det er en allmenn enighet om at «sånn det skal være».

Og når jeg ser rundt meg, så stemmer dette. De fleste jeg vokste opp med, både venner og familie på min alder, har «landet». De har ankommet destinasjonen. De har nådd eliten av samfunnet. De har fått statusen de traktet etter. De glir inn i saueflokken og føler seg komfortabelt normal, der de sitter med mann/dame, hus, bil og skrikerunger. Woohoo. De klarte det alle mennesker som noensinne har eksistert er et resultat av: Ompaompaompaompaompa – og litt mer ompa.

Skills!

Det slår dem gjerne ikke at de stusselige stakkarne uten alt dette, kanskje kan ha hatt andre mål for livet. Nei, skulle jeg sagt dette, ville det nærmest blitt avfeid som en unnskyldning for hvorfor jeg ikke har ankommet enda. Men det er sant. Å få barn, å finne den rette, å skaffe meg hus og bil og ikke minst: En «normal» jobb… Ingenting av dette er mine mål. Det er ingenting av det som er viktig for meg – her og nå. Det er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Mine mål er helt annerledes enn det.

Jeg utelukker ikke at jeg en gang finner «den rette», og at det kan føre til barn. Men ærlig talt er det en stor del av meg (pun intended) som ikke ønsker å bidra til befolkningsveksten. Å sette enda et barn til denne verden… Trenger verden virkelig det? Joda, det hadde vært litt «kult» å føre blodarven videre. Det hadde vært artig å se en liten krabat som et resultat av meg. Men da skulle det f**n meg vært som et resultat av en awesome dame også. Og ærlig talt – disse tingene er ikke noe jeg stresser med, eller er spesielt opptatt av, for øyeblikket.

Damer? Jeg har ingen problemer med å få meg damer. Hvis jeg ønsker å «få meg noe» (jeg foretrekker å se på det som å gi noe – det går to veier 😛 ), er det bare å gå ut døren. Som mål i seg selv er det ikke spesielt givende (jeg er mer opptatt av langsiktige, gode vennskap og kontakter), men muligheten er nå der.

Og jeg stortrives med «Glabladet»-jobben/«bloggingen». Jeg har inntrykk av at mange tror jeg bare blogger, og prøver å tjene penger på det. Men, det er langt mer som foregår bak kulissene enn det folk ser. Dette er bare flaggskipet mitt. Hovedprosjektet, hvor jeg skriver om mine erfaringer underveis, og prøver å hjelpe folk til et bedre liv ved å dele tips, tanker og triks innen selvutvikling. Folk ser gjerne ikke de store nettsideprosjektene jeg jobber med, og alt jeg gjør for mine mange kunder. Folk ser heller ikke mine andre, egne prosjekter. Jeg startet nylig ett som er så suksessfullt at jeg er nødt til å skrive mer om det – i et annet innlegg. 🙂

Dette var da min lange måte å si «nei takk» til babyskriking og familiestifting akkurat nå. Jeg har ingen hastverk med å finne «drømmedama» – jeg har det fint nok med mange andre i mellomtiden, og hver og en av de lærer meg noe nytt om meg selv og gjør meg litt klokere når det gjelder hva jeg virkelig vil ha. Det er også helt chill å ikke bekymre meg for hvor eller hvordan jeg skal få min neste jobb, og hvordan jeg skal lure NAV for penger jeg ikke har krav på. Jeg har det ypperlig med å være selvstendig og ha ansvar for min egen inntekt. For meg handler ikke livet om en destinasjon man skal lande på. For meg handler livet om reisen og alle de fantastiske opplevelsene underveis.

Så husk det til neste gang, alle dere som «sitter fint i det»: Bare fordi dere har gått i den fellen, trenger dere ikke prakke det samme på andre.

Takk.

😉

Quizkampen

Det er dag 2 i ny kåk og fortsatt har jeg ikke fått tingene mine på plass enda.

Men det ordnes heldigvis i morgen.

Det blir altså en natt til uten dyne, pute og sengetøy, uten data og en del andre elementære ting.

Det er ikke ideelt å blogge fra mobilen for en fyr med mild grad av tvangslidelser. Her i sted hadde jeg begynt på et annet innlegg der en YouTube-video var en del av det, men det viste seg fort helt umulig å bygge inn YouTube-koden via mobil. 🙁

Alt i alt er det mange grunner til at det er bedre å jobbe fra data. Har langt mer kontroll over alt da.

Sånn som nå. Nå var jeg langt inn i neste avsnitt, bare for ved et uhell å markere alt sammen og komme borti space-knappen. Voila, så var alt borte. Og jeg fant ingen angreknapp i denne WP-appen. Det er sikkert bare jeg som er småblind (kun andre gang jeg bruker denne), men litt irriterende. 🙂

«Men Sindre, har ikke en problogger som deg laptop?!» hører jeg noen sjokkerte lesere tenke. (Ja, jeg har telepatiske evner – ikke si det til noen.)

Og svaret på det er jo. Jeg har to. Men begge er dessverre ødelagte. Den første ble sølt vin på (ikke av meg) for flere år siden. Den andre ble på uforklarlig vis knust fra baksiden etter en bursdagsfest. Moralen er altså, hvis jeg noen gang TØR å kjøpe en laptop igjen, aldri ha den fremme i forbindelse med fest.

Anyway, noen lurer kanskje på overskriften.

Og den skyldes ganske enkelt at jeg ikke har så mye å ta meg til enn så lenge, inntil jeg får på plass en del ting i min nye crib/kontor, så jeg har tilbragt store deler av kvelden med å spille Quizkampen.

I den forbindelse lurte jeg rett og slett på om noen ville legge meg til og spille quiz med meg. 😀

Søk meg opp – brukernavnet mitt er (merkelig nok) Scootah!! Ja, med to utropsteg, og nei, det var vel ikke så merkelig, for de som kjenner meg. 😉

Okei, ses gjerne der!

Nå er det snart helg og ettersom stasjonær-PC-en min kommer på plass i morgen, ser jeg frem til å få gjort mye mer av «det jeg skal» de neste dagene.

Det blir flere nye innlegg både her og på Viralomania, for de av dere som liker sjokkerende og fantastiske saker som man nesten ikke kan tro.

Natta bloggen. Håper naboene er ferdig med å ha sex snart, det var mildt sagt litt, ehm… Distraherende.

Ny kåk!

I dag, 7. august 2019, flyttet jeg inn i ny kåk.

Etter å ha vært «all over the place» siden mars i fjor, er jeg endelig tilbake sentralt i Bergen med egen bopel.

Dét er litt deilig, etter å ha måttet bo på Os i et års tid. I tillegg har jeg vært mye i Sogn, da min mor har flyttet opp dit.

Livet tar uventede vendinger og i blant går ikke ting som planlagt. Og da må man bare forsøke å gjøre det beste man kan ut av situasjonen.

Nå skal jeg bo forholdsvis billig en stund, mens jeg har fullt fokus på businessen. Det tror jeg blir bra.

Det var omtrent slik jeg bodde i 2013/2014 da braksuksessen Viralomania så dagens lys.

Tid for seg selv, for å ha fullt fokus og nødvendig konsentrasjon for å bygge en best mulig virksomhet, er svært undervurdert.

Nå har jeg plenty av tid for meg selv til å kunne skape den neste store suksessen.

Det blir spennende å se tilbake på, om et år, hva jeg har oppnådd.

Synes du jeg virker litt vel skråsikker? Har «VIP» allerede gått til hodet på han derre Sindre?

Vel, uten tro på seg selv kommer man i hvert fall ingen vei. Jeg har tro, både på meg selv og på de uendelig mange mulighetene som finnes der ute. Derfor setter jeg meg hårete mål!

Tenk vinn/vinn… Og kanskje vinn. 😀

PS. Artikkelbilde gjenspeiler ikke nødvendigvis den egentlige nye boligen til herr Låstad.

Et innlegg hver dag!

Yessir, du leste riktig.

Jeg skriver det like gjerne offentlig, rett ut, her og nå, og proklamerer herved at jeg lover minimum ett innlegg hver dag på denne bloggen, frem til jul.

Hvorfor frem til jul? Fordi, det er sånn det blir nå i første omgang. Det er akkurat passe mange mnd-er til å ha dannet et solid inntrykk av hvordan jeg synes det har gått. Finner jeg ut at jeg vil fortsette med et innlegg pr. dag, kommer jeg trolig til å dele det på bloggen lenge før jul.

Hvorfor har dette noe å si – og hvem bryr seg? Vel, jeg har lovet underholdning her på Sindre.vip. Dette er mitt nye «online hjem». Bloggen vil være langt mer personlig enn forgjengeren Glabladet.

Dvs. at det er umulig å gjøre alle innlegg like interessante for alle. Det er tross alt en personlig web-logg over hva som opptar meg. Men samtidig vil det være en «problogg» (ahyeah – han er tilbake) som vil være interessant for alle andre som vil tjene penger på blogging (eller internett), fordi jeg kommer til å walk the talk, ikke bare talk it.

Ja, det vil være noen innlegg som i utgangspunktet er mest interessante for meg selv og kanskje noen «nærmeste», men det vil likevel være et helhetsinntrykk å hente av hele bloggen her, som vil favne mye mer bredt.

Hvem vil denne bloggen være interessant for? Er du interessert i selvutvikling, internettmarkedsføring, inspirasjon både til å tjene penger på nettet og tankesett når det kommer til suksess og kanskje litt tiltrekningslov, businessvirksomhet -og drift… Da har du kommet til rett sted.

Bottom line: Ja, det er en (slags) videreføring av Glabladet, men ja, den er mer personlig. Derfor heter den Sindre. Oppkalt etter meg.

Du kan altså komme inn her hver eneste dag frem til jul og forvente et nytt innlegg innen siste 24 timer. Om det er et kanonbra superspennende innlegg spekket med inspirasjon til hvordan tjene 3 milliarder på 3 mnd, eller bare et innlegg om den nye singelen til Scooter, bilder av hundene mine eller noe helt random, det vil du sannsynligvis bli like overrasket av som meg – for jeg har ingen konkret plan der foreløpig.

Men mye må gjøres: Jeg har bare kjapt starten denne bloggen som fortsatt er helt i startfasen, for å komme i gang. Jeg brukte «klar-skyt-sikt«-prinsippet, fremfor å fortsette å sikte, sikte og sikte i det uendelige for SÅ å endelig skyte når alt er perfekt og funnet ut av.

Jeg har ikke engang skrevet en «om meg»-side enda, eller noen andre sider for den saks skyld, med informasjon om bloggen eller tilbud på tjenester f.eks.

Jeg må finne ut hvilke kategorier jeg skal dele den opp i og hvordan ting skal tilbys. Og den største hodepinen av de alle: Designet.

Jeg lanserte siden med themet «twentynineteen», som er årets standard WP-theme. På dag 2 endret jeg det til «twentysixteen» pga. bildevisningen av «featured image», altså artikkelbildet til hvert innlegg.

Men for at dette skal bli en mest mulig trivelig side både for meg å drive og deg å besøke, trenger jeg å tilpasse designet til noe vesentlig mer personlig og passende i forhold til hvordan bloggen skal bli. Dette er en utfordring jeg kommer til å se på de neste dagene.

Ting har endret seg siden 2008, da jeg startet Glabladet. Den gang var designet på siden tenkt sett på en datamaskin.

I dag vet jeg at 90% vil lese de nye innleggene via mobil og tablet. Så den må tilpasses best mulig begge deler.

Mobilvarianten av siden kan være forholdsvis enkel, mens datamaskin-versjonen vil kunne ha plass til litt mer. Og det er, tross alt, hovedsaklig den jeg vil gå ut ifra når jeg tar designavgjørelser.

Så da har jeg sagt litt mer om hvordan det blir, samt luftet noen tanker. Har DU noen tanker angående det som har blitt nevnt, eller eventuelt forslag/ideer? Jeg hører gjerne fra deg i kommentarfeltet!

Velkommen hjem til meg skal du være! 🙂

Må du be om bekreftelse?

Opprinnelig skrevet av meg 16. februar 2011. Like aktuell den dag i dag.

Det er kjekt å få sympati og bekreftelse på egen eksistens. Det er kjekt at folk er enig med deg. Det er kjekt når noen tar deg i forsvar.

Det er godt å vite at du ikke er alene i denne verden med dine tanker og meninger. Det er flott at andre kan relatere og sympatisere med deg. Det er kjekt… å få støtte.

Men støttehjul er for snørrunger og krykker for gamlinger og skadde individer.

Voksne, mentalt friske folk står på egne ben. Voksne, selvstendige mennesker tynger ikke andre med sine problemer, men tar det på egen kappe. Voksne mennesker syter ikke om problemene sine på Facebook i håp om sympati og bekreftelse på egen eksistens.

Å streve etter bekreftelse er blant selvutviklings verste fiender. Hvis du vil gå dine egne veier må du gjøre nettopp det.

Jeg har tenkt en del på dette i det siste. Jeg har slappet mer av i visshet om at jeg ikke trenger bekreftelse. Jeg kjører mitt eget løp. Hvis jeg vil ha oppmerksomhet, får jeg det. Det gjelder bare å signalisere det på den rette måten.

Den gale måten: Når jeg tenker tilbake har det ofte vært sånn at dersom jeg har prøvd å få bekreftelse i form av medfølelse og sympati fra andre, har resultatene mine mildt sagt vært dårlige. Dette virker klengete og plagsomt. Jeg har alltid syntes dette når jeg har opplevd dette fra andre også.

Den gode måten: De gangene jeg har fokusert på å gjøre det som føles riktig for meg, har resultatene vært langt bedre. Uten at jeg har bedt om noe som helst, har jeg automatisk fått massiv respekt og støtte.

Hvorfor denne radikale forskjellen? Fordi den klengete måten oser av lav selvtillit, mens den selvstendige måten viser at jeg tror på meg selv. Og når jeg tror på meg selv, tror andre på meg også.

Å vente på bekreftelse vil bare sakne deg, og i verste fall holde deg akkurat der du er, om ikke du begynner å gå bakover også.

Derfor: Innse at du ikke trenger å be om bekreftelse, sympati eller støtte i noen som helst form, og du vil oppleve at mennesker støtter deg som om det skulle være det mest naturlige i verden.

Med andre ord: Du trenger ikke støtte for å komme deg noen vei. Du trenger ikke bekreftelse. Du har allerede støtte og bekreftelse – fra deg selv. Hvis du fortsetter å tro på deg selv, vil støtten og bekreftelsen komme fra andre også. Den var der egentlig hele tiden – den ventet bare på …deg.

Dette innlegget var en bekreftelse på noe du egentlig allerede visste. Beklager.